NRK Meny
Normal

Virkelighetens bestevenner

Ikke alle historier slutter like lykkelig som «Bestevenner». Hva skjer egnetlig med asylbarna som forsvinner ut av landet?

Virkelighetens bestevenner

Fredag har filmen «Bestevenner» premiere på kinoer over hele landet. Filmen forteller historien til de tre vennene Mette, Naisha og Julie. De er ekte bestevenner, men plutselig en dag er Naisha forsvunnet. Mette og Julie begynner da sitt livs eventyr på jakt etter venninnen.

De ekte «bestevennene»

Filmen ender lykkelig og Naisha kommer tilbake til vennene sine. «Bestevenner» er basert på en virkelig historie og i virkeligheten gikk det ikke så bra. Siril Bø Bratlien og Julie Rusten Myhre opplevde å miste sin bestevenninne, Christina.

Christina var fra Kashakstan, og en dag var hun borte. Etter to uker fikk vennene vite hat hun var i Sverige og at hun ikke hadde fått oppholdstillatelse.

– Vi trodde først at hun var sjuk, men så fikk vi høre av læreren av hun ikke var i Norge lenger, sier jentene.

Familier som forsvinner

Mellom 500 og 1000 asylsøker forsvinner hver måned fra Norge. Mennesker som ofte har bodd så lenge i Norge at de har blitt en del av lokalsamfunnet. Simen Bjørgen fortalte i torsdagens Østnyttmagasin om familien Bulajic som var bosatt i Lom.

– Familien hadde vært i landet i fire år, og barna snakket mer dialekt enn meg, da de fikk julehilsen fra staten om at de måtte reise, sier Bjørgen på bredt Gudbrandsdalsmål.

(Saken fortsetter under bildet)

Familien Bulajic

Familien Bulajic ble sendt ut av landet etter å ha bodd i Lom i fire år.

– Trenger stabilitet

Og hvordan oppleves det egentlig for barn som har slått seg ned på et sted, for så å plutselig måtte reise til et nytt sted? Manijeh Aghdam er Opplands representant i Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter og møter stadig disse familiene som får avslag om opphold, eller som flykter unna politiet.

– Barn som kommer til Norge har ofte vært gjennom både krig og ustabilitet. Så kommer de hit og slår seg til ro, for så plutselig å bli sendt til land som Hellas. Der er det ofte helt andre forhold for asylsøkere enn det vi har her i Norge, sier hun.

– Ble symbol på uretten

Som i mange andre kommuner var det motstand til asylmottak i Lom, men etterhvert opplevde flere og flere at mottaket var en kvalitet for kommunen og ikke et problem.

– Jeg opplevde at flere i Lom var lei seg da det ble vedtatt at asylmottaket skulle legges ned, og familien Bulajic ble på en måte et bilde på den uretten som ble gjort mot flere asylfamilier i Lom, sier Bjørgen.

Se Østnyttmagasinet og delta i debatten:

Virkelighetens bestevenner

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND