Tjener 51 kroner timen

– Sauenæringa trenger et kraftig løft i årets jordbruksoppgjør, mener Ole Jakob Akre i Hedmark sau og geitalslag.

Stadig lavere inntekter og fortsatt store rovdyrproblemer gjør at sauebønder i tur og orden legger ned gårdene sine. Akre mener det jevnt over er pessimisme i saueholdet nå.

– Det er både pessimisme og realisme, tror jeg, sier han, og sier at mange gir opp fordi de ikke orker. Dermed er det realisme i pessimismen.

Teller på knappene

Sauebonde Ole Jakob Akre fra Rendalen har snart femti års erfaring fra næringa og er nyvalgt leder i Hedmark sau- og geitalslag. Hans jobb er å være entusiastisk og framtidsretta i et av landets gode sauefylker. Men til og med han, den nye toppsjefen, innrømmer at han teller på knappene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er klart du vurderer å slutte når du mister så mye dyr på grunn av rovdyr. Du lurer på hva som er vitsen i det du driver med. Men samtidig er det dette jeg har bygd opp også, så det er klart man stiller seg noen slike spørsmål. Det høres kanskje rart ut at jeg som leder sier slike ting, men jeg må innrømme at jeg av og til tenker slik, sier han.

Seks prosent nedgang de siste fem årene

I Hedmark og Oppland har 131 sauegårder blitt lagt ned de siste fem årene. Det tilsvarer seks prosent, viser tall fra Statens landbruksaforvaltning.

Nedgangen i antall vinterfora sau i Innlandet har vært på nærmere 10 prosent i samme periode. Ole Jakob Akre mener det er kombinasjonen høyt rovdyrtrykk og lave inntekter som gjør at stadig flere sauebønder tømmer fjøset for godt.

Men pessimismen er ujevnt fordel, i sauebygda Kvikne er det en annen melodi.

– Jeg er glad for at vi har bygd oss nytt fjøs, det er lykken, det er topp, sier Marit Arnstein.

Det er svært vanskelig å bygge seg opp til fulltids sauebonde i norsk landbruk. Nesten ingen klarer å leve bare av sauedrift, men på Kvikne har en ung famlie bestemt seg for å prøve.

Ekteparet Marit og Arnstein Solem satser for fullt på ei framtid i sauenæringa. Målet er at helst begge, men i hvert fall én av dem, skal kunne jobbe på full tid med anstendig lønn i det nybygde fjøset med plass til 300 lammesøyer.

SE VIDEO OM EKTEPARET HER:

– Bør kunne leve av å produsere mat

– Det bør kunne gå an å leve av å produsere menneskeføde, sier Arnstein Solem i Kvikne.

Derfor bør det komme et løft for sauebøndene i jordbruksforhandlingene som starter fredag formiddag, mener sau og geit-sjef Ole Jakob Akre.

– Rammevilkårene er altfor dårlige slik de er i dag. Det ble sagt i fjor at det skulle bli et økonomisk stort løft i jordbruket, og i prosent var det jo det. Men vi ligger så langt etter, vi har et etterslep å ta igjen. I jordbruket så har inntekten på sauehold ligget flatt, mens utgiftene har økt. Spriket blir større og større, og det er derfor det er problematisk å leve av det, sier Akre.

Landbruksorganisasjonene presenterer sine krav til årets jordbruksoppgjør i landbruksdepartementet klokka 10 fredag formiddag.