Aleksander tar med datteren Mina (3) på fire ukers ekspedisjon i fjellet

– Det er helt magisk. Fjellet har alltid vært min lekeplass. Det er utrolig sterkt og flott få muligheten til å dele det med en av de viktigste personene i mitt liv, sier Aleksander Read.

Lørdag la det vesle turfølget ut fra Djupslia i Øyerfjellet i Oppland, og der tok de farvel med mamma Kristin. Foran dem venter fire uker med vandring i fjell og overnatting i telt og på DNT-hytter.

Tross sin unge alder, er treåringen Mina ei turvant jente. I vår var hun sammen med pappa Aleksander i flere måneder i strekk, da de gikk hele Sør-Norge på langs og avsluttet på Glitterheim i Jotunheimen.

Denne gangen skal de tilbringe nesten fire uker på tur sammen, og de skal ta seg fra Øyerfjellet og nordover mot Rondane.

– Jeg gleder meg til tur, sier Mina entusiastisk til pappa.

Mistet jobben

Det var da Aleksander Read mistet jobben i Røde Kors for et års tid siden, at spørsmålet rundt familiens tidsbruk dukket opp. Både han og kona, Kristin Victoria Engebretsen, kjente på tidsklemma.

Engebretsen jobber som kirurg i Drammen, og pendler fra familiens hjem i Oslo. Read måtte både hente og bringe i barnehagen, og det ble lite tid med Mina.

– Vi måtte gå ut av boksen og finne ut av hvordan vi skulle bruke vår tid som familie. Det er viktig å understreke at dette er et valg vi har tatt sammen, og som passer oss, sier han.

Nå tar Aleksander på seg vakter på Lovisenberg sykehus, men har mye fri for å være på tur med datteren. Det å ha et liv med mindre inntekt, men mer tid til tur, er et bevisst valg han og kona har tatt. Den turglade duoen har også en egen Facebook-side der de deler bilder og video fra reisene sine.

Legger ikke noe prestisje i turen

Aleksander forklarer at siden det ikke er snø, må han bære all bagasjen på ryggen. Sekken veier rundt 45 kg, og de må belage seg på å spe på med mat fra DNT-hytter de passerer underveis. Han har også med pulk hvis det kommer mye snø, og ordnet mulighet for ettersending av nødvendig utstyr.

Selv om de er godt forberedt til turen, legger de likevel ikke noe prestisje i å fullføre.

– Dette handler om kvalitetstid for oss to sammen, og det er ikke noen tanker om prestasjon som ligger bak vår ekspedisjon. Det skal være koselig. Blir det for dårlig vær, sykdom eller noe uhyggelig, har vi ikke noe problem med å avbryte, sier han.

Baby i januar

I januar venter de et nytt barn, men Mina og pappa Aleksander kommer hjem i god tid til både jul og baby. Turen avsluttes 16. desember. Mor Kristin Engebretsen skal være hjemme mens mann og datter er på tur, og hun innrømmer at det blir trist å ikke se dem på noen uker.

– Men nå er ikke jeg like fjellgeit som de to andre, så det er egentlig ganske greit. Og jeg vet at de har det kjempefint på tur. På denne måten blir alle fornøyde i hverdagen, og vi får kabalen til å gå opp på en bedre måte, sier hun.

Aleksander understreker at dette opplegget ikke passer for alle.

– Jeg har en fleksibel jobb hvor jeg kan jobbe lite i perioder og mye i andre perioder. Dette er vår måte å gjøre det på. Vi forsøker å ta seriøst de spørsmålene som er viktige for oss, slik livet er nå. Så får vi se hvor det bærer på sikt, men akkurat nå bærer det til fjells, sier han.