Den siste ulven på Koppangskjølen i Østerdalen ble skutt vinteren 2005. Da hadde det vært ulv der i åtte år. Det kostet lokalsamfunnet 16 millioner.
- Koster to millioner i året å ha ulv.
Foto: Julian Brossé
I 1996 slo et ulvepar seg ned i de viltrike skogområdene på Koppangkjølen, mellom Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Tre år senere telte flokken 11 dyr. I åtte år gjorde ulvefamilien store innhogg i elgstammen i området.
Tirsdag la Torstein Storaas i Høgskolen i Hedmark fram en rapport som forteller hva ulveflokken har kostet lokalsamfunn og grunneiere.
- Det koster rundt to millioner kroner i året å ha en ulveflokk. Det er tapte inntekter fra elgjakt og hytteutleie, forteller Storaas.
I de verste årene tok ulven 160 elger i året. Det er mer enn det som ble skutt under elgjakten. Vinteren 2005/2006 ble det siste ulveparet skutt under lisensjakten.
Det var storsamfunnet som ønsket ulv på Koppangkjølen. Ikke lokalsamfunnet. Men det er de som har tapt 16 millioner på åtte år med ulv.
Rapporten, som er et samarbeid mellom forskere og grunneiere, rovdyrtilhengere og motstandere har én klar konklusjon:
Staten bør betale det de koster å ha ulv.
- Nøkterne østerdøler
- Hvis kommunen kunne gå ut å si at på grunn av at vi er vertskap for ulv så kan vi få ekstra sykehjemsplasser og sikrere arbeidsplasser, så hadde holdningene til ulv forandret seg over tid, tror Knut Nicolaysen, som er en av grunneierne i området hvor ulven holdt til.
- De aller fleste som har tapt penger er nøkterne østerdøler som, om de hadde tjent på ulven isteden, ville ha endret sine holdninger, mener forskeren Storaas.
Hverken miljøverndepartementet eller landbruksdepartementet vil kommentere forslaget i dag.
