Det er ikke uvanlig at det blir en oppblomstring av kiselalger utover sommeren, men oppblomstringen i år er mer markant enn i de siste åra.
Hører hjemme i Mjøsa
– Kiselalger hører naturlig hjemme i Mjøsa, og noen ganger er forholdene slik med mye tilførsel av næringsstoffer, at vi får unormal stor vekst, sier daglig leder i Vassdragsforbundet for Mjøsa, Odd Henning Stuen.
Algeoppblomstringen får ingen alvorlige konsekvenser annet enn at vannet er mer grumsete og uklart. Der konsentrasjonen er størst kan det også lukte litt kisel eller svovel, legger Stuen til.
- Les også:
- Les også:
Mye over middelverdien
Vårflommen og den varme sommeren og høsten har ført til unormalt stor algeoppblomstring i Mjøsa.
Foto: Synnøve HaagenrudMålingene som NIVA har gjort av klorofyll -a viste maksverdier på fra 3,9 til 4,9 mikrogram per liter i august-september ved de ulike prøvestasjonene. Gjeldende miljømål for Mjøsa sier at middelverdien av klorofyll-a i vekstsesongen ikke bør overskride 2 mikrogram per liter. I perioden med mest alger, varierte siktedypet i området 5,6 – 6,5 m ved de ulike prøvestasjonene.
Mest utenfor Brøttum
Størst algemengde ble registrert ved Brøttum den 3. september. Store tilførsler av næringsstoffer med flommen i slutten av mai, i kombinasjon med mye fint vær utover sommeren og tidlig høst, kan være en sannsynlig forklaring på at algemengdene ble så pass store i 2013. Algeveksten har vært jevnt fordelt over hele innsjøen.
Algemengden har avtatt
I begynnelsen av oktober hadde algemengden avtatt markant, og siktedypet var økt til 8,7 – 9,4 m. Miljømålet for innsjøen er at siktedypet i Mjøsas sentrale hovedvannmasser skal være mer enn 8 m.
- Les mer om vannforskning:
