Skal redde apekatter på Zanzibar

I den nedlagte Koppang stasjon i Stor-Elvdal har gründerbedriften Imsa Knowledge Company klekket ut ideen til et skiltsystem som kan hindre mer enn elgpåkjørsler gjennom Østerdalen.

– Modellen kan egentlig brukes på alle typer dyr hvis man vet en del om bevegelsesystemet til dyra, sier gründeren Stein Bie (70).

Han har starta en bedrift knytta til kunnskapen Høgskolen på Evenstad har fått gjennom flere år med forskning.

Utrydningstrua aper

De dynamiske elgskiltene som i forrige uke ble plasser på riksveg 3 i Stor-Elvdal er et prøveprosjekt som den lille Koppangs-bedriften Imsa Knowledge Company står bak. Lysene over skiltene blinker når det er ekstra stor fare for at elgen trekker over vegen.

De så på elgpåkjørsler i Stor-Elvdal gjennom 15 år. De sjekket blant annet værforholdene når ulykkene skjedde. Ut fra det er det laget et datasystem som sjekker værvarselet til yr.no. Det oppdateres hver time og avgjør om lysene på skiltene skrus på eller ikke.

Systemet som følger dyras bevegelsesmønster er så unik også i verdenssammenheng at gründerfirmaet nå er i kontakt med flere andre land som er interessert i patenten.

– Vi er i kontakt med direktøren for nasjonalparken på Zanzibar, som har store ufordringer med at den utrydningstrua røde colobusapekatten blir påkjørt og drept på vegen som går gjennom parken, sier Stein Bie.

Ser mot Europa

Det er bare 2000 røde colobusapekatter igjen. Nå ser Koppang-firmaet på om patenten for elgskiltene også kan brukes for å forhindre påkjørsler av apekatter. Målet er å få bilistene til å senke farten og være ekstra på vakt når det er stor sjanse for at apekattene passerer vegen.

De jobber sammen med Universitetet på Zanzibar med å skaffe nok data for å si noe om bevegelsesmønsteret til apekattene.

Også i Slovakia og Tyskland der de har problemer med påkjørsler av hjort og villsvin og i Sverige der de også har mange elgpåkjørsler er det nå interesse for de dynamiske skiltene.

Det er ingen planer om at skiltene skal produseres i Stor-Elvdal, men kunnskapen som skal betjene dem skapes i lokalene til den nedlagte jernbanestasjonen.

–Får lønn i himmelen

Målet til den 70 år gamle pensjonerte professoren, som har undervist over hele verden i landbruksforvaltning, er ikke å bli rik på skilt-patenten.

Det som har vært drivkraften hans er at han ser at en fraflyttingskommune som Stor-Elvdal mister mange av de unge nyutdannene når de er ferdig med utdannelsen i landbruksforvaltning på Høgskolen på Evenstad.

–De tar første tog ut når de er ferdig utdannet og sitter på masse kunnskap. Det synes jeg er synd. Jeg håper å kunne beholde noen av dem i hvert fall i noen år til, sier han.

For å demme opp for utflyttingen har Bie kjøpt den nedlagte Koppang stasjon. Nå huser den gamle stasjonen kontorene til gründerbedriften.

Bedriften består av fem deltidsansatte som alle har, eller har hatt, tilknytning til høgskolemiljøet på Evenstad.

Gull verdt for kommunen

Historien om hvordan professoren, som i mange år har hatt hele verden som sin arbeidsplass, sjøl havna i de dype skoger i Østerdalen starta i 2002. Etter å ha undervist i økologisk landbruk i mange år ville han prøve det sjøl. Derfor kjøpte han en gård i Imsroa i Stor-Elvdal.

Ordfører Even Moen mener Stein Bie er gull verdt for Stor-Elvdal.

Ordføreren håper bedriften kan bidra til at noen flere av de som har utdanna seg på Høgskolen i Evenstad vurderer å bo i kommunen en stund til.

70-åringen har nå solgt gården i Imsroa og skal flytte inn i andre etasje i den gamle stasjonsbygningen. Der skal han sammen med de andre i den lille bedriften klekke ut nye ideer som kan forhindre at ungdommene tar første tog ut av bygda.

Kunnskap knytta til landbruksforvaltning er et bein å stå på. Den andre beinet er kultur. I fjor sto bedriften bak oppsettingen av musikalen om Anne Evenstad, som var grunnleggeren av Høgskolen på Evenstad.

–Den neste musikalen vår kan kanskje handle om sau og rovdyr eller noe slikt, ler Stein Bie.