– På fjernsyn snakkes det bokmål. Når folk ser på fjernsyn begynner de å snakke bokmål i stedet for Skåbu-dialekt. Så vi begynte å forske på hvorfor, sier Simen Iverstuen Blekastad som går i 6. klasse ved Skåbu oppvekstsenter.
Simen holder på dialekten sin. Selv om han ikke sier «skinnvænge», «ånd» og «ventilgummi» når han mener flaggermus, and og spagetti, slik han har forsket seg frem til at Skåbus eldre garde har for vane.
Simen mener det ikke er fjernsynet alene som har skyld i dialektendringene.
– Radio medvirker til dialektforandringene. I tillegg har Skåbu hatt mange innvandrere.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Ikke naturlig
13. juni kåres «årets nysgjerrigper», som er en forskningskonkurranse for barn, og til den nasjonale finalen – som én av 20 finalister – går elever ved Skåbu oppvekstsenter med prosjektet «Kåffår ha Skåbudialekta forandret sé?"»
Christian Lo Virik i 7. klasse er med på prosjektet og en av dem som har forandret på dialekten sin. Da han var liten snakket foreldrene og alle rundt ham bokmål. Derfor snakker også Christian bokmål i dag.
– For meg har det aldri føltes naturlig å snakke Skåbu-dialekt, sier han.
Elevene har gjennomført spørreundersøkelser og gjort intervjuer i lokalsamfunnet. Deretter har de laget en rapport som er sendt inn til en nasjonal jury i konkurransen som er startet av Norsk Forskningsråd. Nå er de en av 20 bidrag i finalen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Aktuelt
Guttene forteller at de gamle fortsatt snakker Skåbu-dialekt. Men yngre aldersgrupper man prater med, jo mer preges dialekten av bokmål.
– Det er ikke mer enn et par i klassen min som i dag snakker Skåbu-dialekt, sier Christian.
Onsdag var det folkeavstemning i Nord-Aurdal der bokmål vant over nynorsk som hovedmål i skolen. Prosjektet til elevene kommer i en tid der Skåbu ikke er alene om gradvis endre det som en gang var.
– Dette er aktuelt med tanke på Skåbu, og jeg tror nok det gjelder mange andre små bygder som har gjort seg tanker om dialekten sin. sier lærer Heidi Maurstad.
