Serieovergriper fikk ikke forvaring

– Jeg stiller virkelig spørsmål ved kompetansen i rettsvesenet når jeg hører denne historen, sier Linda Bakke, daglig leder i stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep.

Fysiske skader etter overgrep

Mannen i 40-årene, som nå står tiltalt i Gjøvik tingrett, ble første gang dømt i 2001, da var det en gutt på 14 år som var offeret. I 2007 skjedde det neste kjente tilfellet, da var det nok en gang en gutt som ble rammet, og han var 13 år. Begge disse gangene var det andres barn som var ofre.

Tiltalen nå, den tredje gangen, gjelder to egne barn. De skal ha vært under ti år da det skjedde første gang.

– Hvorfor ikke forvaring?

– Jeg syns det er beymringsfullt at spørsmålet om forvaring ikke en gang ble reist, sier Linda Bakke. – Gjentakelsesfaren er stor, og det er nettopp derfor vi har forvaring som et virkemiddel.

– Men holder det at det skjer gang nr. 2?

– Ja, det syns jeg. Og vi trenger kompetanse i rettsvesenet for å se disse faresignalene.

– Skal være høy terskel

Aktor i rettssaken i 2010, Iris Storås, er også aktor i den nåværende saken.

Hun vil ikke kommentere i detalj hvorfor hun ikke gikk inn for forvaring i 2010, men sier at det er en høy terskel for å kreve forvaring. Hun sier også at det var lang tid mellom de to kjente overgrepene - åtte år.

– Det skal være et klart gjentakelsesmønster før man krever forvaring, sier Storås.

Gjentakelse med lange intervaller

– Jeg er enig i at det skal være en høy terskel, men det er ikke et mønster at det ikke er fare for nye overgrep fordi det har gått et visst antall år siden forrige gang, sier Bakke.

Krav om forvaring etter 3.gang

Storås har skrevet i tiltalen i den nåværende saken at "det tas forbehold om å nedlegge påstand om forvaring med en tidsramme på 10 år".

Begikk overgrep under samvær?

Det som trolig også vil bli et tema under rettssaken er barnevernets rolle.

De siste overgrepene mot egne barn skal nemlig ha skjedd i en periode de var i fosterhjem på grunn av hans overgrep. Spørsmålet er om overgrepene da har skjedd mens han hadde samvær med dem, eller om det kan ha vært en annen anledning.

Barnevernet tause

Barnevernssjefen i den aktuelle kommunen bekrefter at Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker hadde gitt barnevernet "muligheten for tilsyn" med en tredjeperson til stede, men vil ikke si om dette faktisk ble gjennomført. Barnevernssjefen understreker at det uansett ikke ble gitt anledning til overnatting under samvær, men vil ikke kommentere saken forøvrig.

NRK har valgt å ikke identifisere barnevernssjefen (og dermed den aktuelle kommunen) av hensyn til barna.

– Hvor var barnevernet?

– Jeg stiller meg svært undrende hvis det er slik at han har fått samvær og da uten tilsyn. Dette har skjedd under barnevernets omsorg, og hvis ikke barnevernet klarer å beskytte et barn, hvem skal da gjøre det? spør Linda Bakke.

– Han vil at barna skal bli trodd

Forsvarer Camilla Kyllo vil ikke gi noe klart svar på om tiltalte erkjenner straffskyld etter tiltalen, og sier at dette vil han fortelle selv når rettssaken starter.

– Han tar tiltalen veldig tungt, han tar inn over seg alvoret og er opptatt av at barna skal bli trodd, sier Kyllo.