Han var med på norgeshistoriens største ran, Nokas-ranet i Stavanger, 5. april 2004. I skuddvekslingen på Domkirkeplassen skjøt og drepte Schumann politiførstebetjent Arne Sigve Klungland. I Høyesterett ble Schumann dømt til 16 års forvaring.
– Angrer bittert
Schumann har uttalt i intervju at han angrer bittert det han gjorde. Han har også bedt de etterlatte om unnskyldning, og har hatt forsonende møter med både enka og sønnen til den drepte. Ifølge Schumann selv har han også vært en mønsterfange i fengslet.
Kjetil Klungland (t.v.), sønn av den drepte Arne Sigve Klungland, møtte Kjell Alrich Schumann tidligere i år.
Foto: Christian Kråkenes / NRKMinstetiden i forvaringsdommen ble satt til 10 år. Den er snart nådd, og 10. desember skal Sør-Trøndelag tingrett avgjøre om Schumann skal løslates på prøve, slik han selv ønsker,
Har fått mange avslag
Tidligere har Scumann minst seks ganger bedt om såkalt «framstilling», som er den enkleste form for permisjon, blant annet for å være fadder til sine nevøer og for å feire farens 80-årsdag. Hver gang har han fått avslag. Men nå kan det gå annerledes.
– Med dagens rettspraksis er det en grunnholdning at man hele tiden skal jobbe for løslatelse på et tidspunkt. Forvaringsfanger skal ut, og det er et viktig poeng, sier forskningsleder og førsteamanuensis Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter til Aftenposten.
Statsadvokaten sier nei
Men statsadvokaten i Rogaland vil overhodet ikke slippe Schumann ut. Hvis påtalemyndigheten ikke går med på en begjæring om prøveløslatelse fra den dømte, skal saka avgjøres av retten.
Det avgjørende er faren for gjentagelse av straffbare handlinger. Her er retten og påtalemyndigheten svært ofte uenige.
Mange får ja i retten
Bare 20 ganger har kriminalomsorgen foretatt prøveløslatelse av forvaringsdømte. I retten har hele 57 forvaringsfanger fått medhold. 36 av disse løslatelsene skjedde mot påtalemyndighetenes vilje, skriver Aftenposten.
– Man kan ikke sitte utover minstetiden dersom det ikke er nærliggende fare for gjentagelse. Å vurdere hvor lenge samfunnet har behov for beskyttelse mot en person er vanskelig, sier forskningsleder Johnsen til Aftenposten.
– At man har muligheten til å få disse sakene inn for retten, er en stor fordel med ordningen, sier hun.
Ikke mer kriminalitet
– For meg er kriminalitet helt utelukket. Jeg vil ta lærdom og bruke de tingene jeg har lært av dette eventuelt også til å rette det mot en positiv fremtid som ikke handler om kriminalitet, sa Schumann til NRK tidligere i år.
