Da hunden Chilli ramlet i Glomma i Heradsbygda var gode råd dyre for eierne.
Laila Næsseth, mannen Rolf Norstrøm og sønnen Jon hadde tatt med seg den engelske setteren sin Chilli på en kveldstur tirsdag kveld.
Ute var det 15 minus, men det brydde ikke Chilli seg mye om der hun løp rundt og utforsket terrenget langs Løkenstranda i Heradsbygda, sør i Elverum.
– Plutselig hørte vi noen fortvilte rop fra Chilli. Det var ganske hjerteskjærende for vi skjønte fort hva som hadde skjedd. Hun trodde antagelig at hun sprang på en åker, da hun i stedet løp på isen på Glomma. Da det var slutt på isen, havnet hun i vannet, forteller Laila Næsseth til NRK.
Skrek i dødsangst
Chilli elsker å være med på jakt.
Foto: PrivatDe løp mot de fortvilte ropene, og da så de at Chilli kjempet febrilsk i vannet i et forsøk på å komme seg opp på isen igjen.
Isen var tynn og veldig utrygg, og de forsto at de ikke kunne løpe ut å hjelpe henne.
Lailas første tanke var at de måtte ringe brannvesenet, mens de ventet måtte de se på at hunden deres kjempet for livet i sterk strøm og iskaldt vann.
– Det var helt grusomt å stå der å se henne kjempe. Vi følte oss maktesløse, og gråten sto i halsen og øyekroken. Vi visste at vi ikke kunne hjelpe henne. Hun kjempet for livet. Hun skrek i dødsangst og klarte ikke å komme opp. Det var helt forferdelig. Vi ropte og heiet på henne slik at hun ikke skulle gi opp.
– Hun var rett og slett død
Ti minutter etter at de hadde ringt, kom brannvesenet. De hadde med seg kjelke og hadde på seg utstyr slik at de kunne oppholde seg i vannet.
Chilli hadde nå kjempet i cirka 20 minutter, og begynte å bli desorientert slik at hun begynte å svømme feil vei. Ved hjelp av en kjelke og en båt fikk de endelig tak i henne.
Hun stivnet veldig fort da de fikk henne opp, siden det var så kaldt. Beinene hennes var så stive at de ikke klarte å bøye dem. Da de la henne ned på bakken, hadde hun også sluttet å puste.
– Den ene brannmannen begynte med gjenopplivning, og jeg tok innblåsninger. Jeg måtte bruke begge hendene til å stenge munnen, og blåste gjennom nesen. Hun var rett og slett død. Vi holdt på med det en liten stund og så hostet hun til. Da hun begynte å puste fant vi ut at vi måtte få henne inn i varmen, sier Næsseth, som er sjukepleier.
Fantastisk da halen logret
Brannmennene kjørte dem hjem, og der ventet en varm vedovn. De begynte å varme opp igjen den iskalde hunden ved å massere henne og bruke varmeflasker. De fikk fortsatt ikke kontakt med hunden, sjøl om hun pustet. Etter hvert begynte hun å bli varmere og kom med lyder.
– Jeg tror vi satt der i tre timer. Jeg lagde en suppe bestående av smør, bacon, vann, sukker og buljong, fordi jeg forsto at hun hadde mistet masse kalorier, mens hun kjempet i vannet.
De støttet henne slik at hun fikk drukket av den varme suppa. Et kvarter etter at hun hadde drukket opp, fikk de endelig tegnet de ventet på.
– Plutselig begynte halen forsiktig å slå, og det var som om hun våknet opp. Da sto jubelen i taket. Og det var så rart, for det var akkurat som hun ville fortelle oss hvor forferdelig hun hadde hatt det. Hun ville opp i fanget og logret med halen. Det var helt fantastisk, sier Næsseth.
Chilli er helt frisk etter det ufrivillige duppet i Glomma for to dager siden. Matmor Næsseth forteller at Chilli virker glad og springer rundt, og er som hun var før hun havnet i vannet.
Kaller henne jernkvinnen
Nå er familien veldig glad at brannvesenet kom så raskt som de gjorde.
– Denne historien hadde ikke fått en god slutt hadde det ikke vært for de tre brannmennene fra Elverum brannvesen. Vi er de evig takknemlig. Uten dem hadde vi aldri fått henne opp.
Og Chilli får nok litt ekstra stell framover.
– Før har jeg irritert med litt over hundehårene som ligger overalt, men nå har jeg lovt meg selv at jeg ikke skal nevne hundehår lenger. Nå får hun masse godt stell og god mat, sier en glad matmor.
Etter å ha kjempet i stri strøm i iskalde Glomma i 20 minutter, er det bare et navn som gjelder for Chilli nå.
– Vi kaller henne bare jernkvinnen. Hun er ung, sterk og godt trent, så det kan ha hjulpet henne. Men det er helt utrolig at hun klarte å kjempe så lenge som hun gjorde.
