Hopp til innhold

Norgesmester til besvær

VEODALEN (NRK): Aldri før har det blitt registrert trær så høyt over havet her til lands. Til tross for at den enslige fjellbjørka har satt rekord, jubler ikke forskerne.

Norges høyestevoksende tre

ENESTÅENDE: Denne fjellbjørka i Jotunheimen fikk i sommer tittelen som landets høyestvoksende tre. Den forteller oss hva som venter, sier forsker Anders Bryn. Om 20 til 30 år tror han det kommer til å være skog rundt treet.

Foto: Even Lusæter / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO).

– Det forsterker klimaendringene, forteller førsteamanuensen.

Treet i Jotunheimen markerer Norges nye tregrense og varsler at det trolig kommer til å vokse skog i området om få tiår. Det kan få alvorlige konsekvenser for miljøet, mener han.

Påvirker kulturarv og dyreliv

– Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Puschmann er landskapsgeograf og fotograf. De siste 19 årene har han reist landet rundt og avbildet skogområder for å dokumentere endringer i floraen. Seniorrådgiveren forteller at en stadig høyere tre- og skoggrense bringer med seg flere farer.

Oskar Puschmann

DOKUMENTERER: – Der man slutter med beitedyr kler vi landet med skog igjen, sier Puschmann som siden 1998 har tatt mer enn 6000 landskapsbilder.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Vi mister kulturarv og biologisk mangfold. Mange fugler og dyr har tilpasset seg forholdene som var her. Når det gror igjen, finner de ikke tilbake til leveområdene sine.

Puschmann er ikke overrasket over at fjellbjørka ved Glittertind i sommer ble målt til å være Norges høyestvoksende tre. Han mener det ikke bare er negativt.

– Skogen kommer om vi vil eller ikke. Det er en ressurs vi kan bruke. For eksempel kan vi bruke disse områdene til vedproduksjon for å minske importen fra utlandet, sier han.

Landskapsgeografen legger vekt på at endringene fra 1960-tallet og til i dag i stor grad skyldes nedleggelse av setrer og dermed mindre beitedrift.

Gjenngrodd seter i Sjoadalen
Seter i Sjoadalen

FØR OG ETTER: Disse bildene viser hvor forskjellig landskapet rundt Besstrond seter i Oppland var i 1969 og 2019. Seterdriften er nå avsluttet.

FOTO: Arthur Sand/Oskar Puschmann

– Forsterker klimaendringene

Den ensomme fjellbjørka er trolig forløperen til en hel skog som kan komme til å prege landskapet ved Glittertind. Forsker Anders Bryn sier fremveksten av stadig flere trær så høyt over havet bør engasjere nordmenn fordi det innebærer mer enn bare visuelle endringer.

– Det forsterker klimaendringene. Når det kommer skog i fjellet reflekteres mindre sollys som gjør at temperaturen stiger, forklarer han.

Anders Bryn måler landets høyestvoksende tre

REGISTRERER: – Vi tror bevisstgjøring er viktig, sier Bryn om målingene som gjøres av tregrensa.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Er det ikke positivt med mer skog?

– I dette området er det stort sett snødekt på vinteren og da reflekterer snøen lyset. Når trærne stikker opp reflekteres ikke sollyset og det fanges opp av drivhuseffekten. I fjellet vil det være negativt for klimaet med ny skog, men i lavereliggende strøk vil det være superbra med skog, forteller Bryn.

Sammen med Den Norske Turistforening (DNT) jobber nå Naturhistorisk museum med å kartlegge høytvoksende trær over hele landet. Gjennom appen «Natur i endring» har prosjektet allerede fått inn 700 tips fra publikum som registrerer trær de finner.

Hvor lenge fjellbjørka kan omtales som norgesmester vet ikke ekspertene. De spår ny rekord innen få år.

Anders Bryn måler tre i Jotunheimen

RAGER I LANDSKAPET: Treet ligger i dalføret inn mot Glitterheim, bare noen kilometer fra turisthytta med samme navn.

Foto: Even Lusæter / NRK