Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO).
– Det forsterker klimaendringene, forteller førsteamanuensen.
Treet i Jotunheimen markerer Norges nye tregrense og varsler at det trolig kommer til å vokse skog i området om få tiår. Det kan få alvorlige konsekvenser for miljøet, mener han.
Påvirker kulturarv og dyreliv
– Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Puschmann er landskapsgeograf og fotograf. De siste 19 årene har han reist landet rundt og avbildet skogområder for å dokumentere endringer i floraen. Seniorrådgiveren forteller at en stadig høyere tre- og skoggrense bringer med seg flere farer.
– Vi mister kulturarv og biologisk mangfold. Mange fugler og dyr har tilpasset seg forholdene som var her. Når det gror igjen, finner de ikke tilbake til leveområdene sine.
Puschmann er ikke overrasket over at fjellbjørka ved Glittertind i sommer ble målt til å være Norges høyestvoksende tre. Han mener det ikke bare er negativt.
– Skogen kommer om vi vil eller ikke. Det er en ressurs vi kan bruke. For eksempel kan vi bruke disse områdene til vedproduksjon for å minske importen fra utlandet, sier han.
Landskapsgeografen legger vekt på at endringene fra 1960-tallet og til i dag i stor grad skyldes nedleggelse av setrer og dermed mindre beitedrift.
– Forsterker klimaendringene
Den ensomme fjellbjørka er trolig forløperen til en hel skog som kan komme til å prege landskapet ved Glittertind. Forsker Anders Bryn sier fremveksten av stadig flere trær så høyt over havet bør engasjere nordmenn fordi det innebærer mer enn bare visuelle endringer.
– Det forsterker klimaendringene. Når det kommer skog i fjellet reflekteres mindre sollys som gjør at temperaturen stiger, forklarer han.
– Er det ikke positivt med mer skog?
– I dette området er det stort sett snødekt på vinteren og da reflekterer snøen lyset. Når trærne stikker opp reflekteres ikke sollyset og det fanges opp av drivhuseffekten. I fjellet vil det være negativt for klimaet med ny skog, men i lavereliggende strøk vil det være superbra med skog, forteller Bryn.
Sammen med Den Norske Turistforening (DNT) jobber nå Naturhistorisk museum med å kartlegge høytvoksende trær over hele landet. Gjennom appen «Natur i endring» har prosjektet allerede fått inn 700 tips fra publikum som registrerer trær de finner.
Hvor lenge fjellbjørka kan omtales som norgesmester vet ikke ekspertene. De spår ny rekord innen få år.