Flere veterinærer har vært skeptiske til den nye avtalen.
Den nye vaktordningen innebærer at én veterinær må betjene to vaktområder på nattestid, i det meste av helgen og på høytidsdager i de fleste områdene i landet.
Mange veterinærer kvier seg for å være med i vaktordninga, fordi de vet at det mange steder vil være umulig å rekke frem til syke dyr i tide.
Vil stå samlet
Likevel vil veterinærene gå inn for en avtale. De sier ja for å sikre at det fortsatt finnes en kollektiv avtale om veterinærvakt mellom staten og Den norske veterinærforening.
- Uten en kollektiv avtale vil Landbruks- og matdepartementet kunne inngå avtale med hver enkelt veterinær uten å forhandle med Veterinærforeningen. Når vi ser hvordan Landbruks- og matdepartementet innfører en vaktordning som betyr at syke dyr må vente mye lenger på hjelp, og i verste fall kan dø før veterinæren kommer fram, blir det enda viktigere at den enkelte veterinær ikke blir stående alene mot staten, sier president Hans Petter Bugge i Den norske veterinærforening.
Fortsatt skeptiske til avtalen
Mattilsynet, kommuner, dyreeierorganisasjoner og veterinærer er bekymret for forslaget til sammenslåinger som Landbruks- og matdepartementet har lagt frem, fordi det mange steder vil ta for lang tid før dyr får nødvendig hjelp, enten fordi reiseavstanden er stor eller fordi veterinæren er opptatt med en annen pasient.
- Med så store vaktområder er vi bekymret for om syke dyr får hjelp i rimelig tid, men Sponheims overhører kritikken fra kommuner, brukerorganisasjoner, Mattilsynet og veterinærer. Det er den samme statsråden som uttaler at Norge skal være verdensledende på dyrevelferd, sier Bugge.
Veterinærforeningen mener at staten, kommuner, dyreeierorganisasjoner og veterinærene må sette seg ned å gjennomgå vaktordningen. Utredningen må ta utgangspunkt i at hele landet skal ha en forsvarlig veterinærdekning til alle døgnets tider slik dyrehelsepersonelloven krever.