Mange av sakene dreier seg om trær og busker som står innpå naboens eiendom.
Snakker ikke sammen
Wenche Svoren, leder for Rettshjelpoppgjør i If, sier mange av sakene kunne vært unngått dersom folk hadde vist litt mer forståelse og respekt for annen manns eiendom.
- Vi har eksempler på at naboer som er sjenert av store trær og busker hugger eller beskjærer dem uten å spørre om lov. Andre spør om lov, og opplever å få nei, og da blir lett rettsystemet neste instans. En del av sakene blir imidlertid enkelt løst gjennom konfliktrådene i de ulike kommunene, sier Svoren.
Nedgang i innlandet
Sjøl om antall nabokrangler topper seg nå i sommervarmen, har det blitt færre nabokrangler i Oppland og Hedmark som havner i retten.
- Det kan virke som om innbyggerne er mer interessert i å løse konfliktene ettersom de oppstår. Mange tenker ikke over at de skal leve som naboer også etter at en eventuell tvist er avgjort, sier Svoren.
Hun peker på at det først og fremst er i strøk med sterkt press at nabokranglene oppstår.
- I distriktene er det ikke så mye, men flere konflikter i boligfelt og så videre. Ofte er det da snakk om veirett og kjøring på annen manns privateiendom til egen bolig, sier Svoren.