Jossi Lind ble født i Narvik i 1919. Som 18 åring dro hun til Oslo og begynte å arbeide som barnepleier, og som alle de andre hun kjente som snakket dialekt, begynte hun raskt å snakke Oslo-mål.
– Jeg forsto raskt at det ikke gikk an å snakke nordlending når man arbeidet med barn.
Hør hele historien til Jossi Lind. Reporter er Stein S. Eide.
Forelskelse
Den store kjærligheten var den mannen hun endte opp med å gifte seg med. De møttes under krigen, da Jossi var på besøk hjemme i Narvik.
– Jeg dro hjem og da jeg kom fram sto det en rødhåret mann med sykkel på kaia. Jeg så på ham og han så på meg. Dagen etter kom denne mannen padlende forbi huset vårt. Han plystret, og ville ikke gi seg før jeg kom ut – så ble det oss for livet.
Deilig ensomhet
I 1942 ble Jossi gift, og mannen hadde kjøpt en fotoforretning i Lilehammer.
– Det gjelder å holde hodet og kroppen i gang. Utfordre seg selv, sier Jossi.
Foto: Stein S. Eide / NRKDe pensjonerte seg tidlig, siden mannen ikke hadde så god helse. Og de åtte årene de to hadde sammen før mannen gikk bort, er av de beste i Jossis liv.
– Vi var mye på hytta. Kunne være der fra jul til påske, og var kun hjemom for å se til huset. Vi var der helt alene, uten tv, uten telefon. Vi fikk snakket så mye sammen de årene. Så døde mannen min. Da trodde jeg det var slutt, men det har jo vist seg at det ikke var det.
Framtidsplaner
– Jeg har vært veldig glad i å gjøre andre glade, og er det den dag i dag. Også er det viktig å ta utfordringer. Man skal nemlig ikke bare være frisk, men sørge for å holde hode og kroppen i gang også.
– Hvordan vil du bli husket?
– Som et godt medmenneske.
