Innvandrerkvinner føler seg isolert

– Stort sett er innvandrermannfolka ute og jobber, mens en del av kvinnen er hjemmeværende. Det blir det dårlig med språket deres, og det går utover kvinners helse og mye annet, sier politiker i Kongsvinger og leder av flerkulturelt råd, Iran Morovati.

Hun kom selv som flyktning til Norge på 90-tallet.

Kjemper for andre

Hun forteller at hun har kjempet for å lære språket, bli integrert og for å bli politiker.

Nå kjemper hun for andre innvandrerkvinner. Både de som er høyt utdannet og analfabeter.

– Unge mennesker har ikke så mye problem med dette. De lærer språket fort. Jo eldre man er, eller om man kommer fra et fattig land er det vanskelig, sier hun.

Isolasjonen fører ofte til psykiske problemer, sier Morovati. Hun skal nå ta opp saken i flerkulturelt råd.

Hun har også tatt kontakt med rådmannen, Nav frivillighetssentralen og andre organisasjoner i kommunen, som hun mener bør samarbeide.

– Det er mange av de hjemmeværende, og de blir isolert. De kan verken språket eller kulturen, og da blir de dobbelt isoler, fortsetter hun.

Ikke klar over helsetilbud

Barn som vokser opp med en hjemmeværende innvandrermor vil ikke få så gode oppvekstvilkår. Barna vil oppleve en mor som ikke forstår det norske samfunnet så godt.

– Kvinnehelse vil også bli lidende, for de er ikke klar over helsetilbudet i Norge, sier Wenche Åslie i Nav.

Videre forteller hun at de er flinkt til å benytte helsestasjonene i starten, men faller bort etter hvert.

– De har også rett på 5 år med norskopplæring, men grunnet mye fravær nyttegjør de ikke dette tilbudet godt nok, fortsetter hun.

Både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI og NAV har nå fokus på denne gruppa, Det er bevilget 57 millioner kroner på Statsbudsjettet, og SSB skal kartlegge denne gruppa nærmere.

Totalt sett har over 60 000 innvandrere ukjent status. Kongsvinger er en av mange kommuner som nå søker om midler for å fokusere på denne gruppa.

- Vi tar hånd om de som bosetter seg i Kongsvinger kommune, og de har vi et veldig godt opplegg på, fortsetter Åslie.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ingen som tar i mot dem

De er mer bekymret for de som kommer på familiegjenforening eller som innvandrere til kommunen, der det ikke er noe spesielt tilbud som tar i mot dem, og heller ingen steder de kan henvende seg for å få nødvendig informasjon.

– Det er liksom ingen der som tar i mot dem. De har et stort behov for mer informasjon, men det er vel ingen i kommunen som har det som sitt spesialområde, sier hun.

Videre forteller hun at utfordringen er å få tak i innvandrerkvinnene som faller utenfor.

- Det beste hadde vært å få et system hvor den enkelte ved adkomst til kommunen fikk kontakt og ble opplyst om rettigheter og plikter, også ut i fra helseperspektiv og smittevern, for de skal gjennom en del vaksinasjoner og slike ting som må være i orden, avslutter hun.