Hopp til innhold

Fortsatt bruk for Svarten

Når hogstmoden skog tas ut i det bratte terrenget i Totenvika må dølahesten Jonsokken til pers. Området er for bratt for skogsmaskiner.

Dag Tore Syversen fra Flisa har kjørt tømmer med hest i 40 år

BRATT: Terrenget er for bratt for skogsmaskiner. Da er dølahesten Jonsokken god å ha.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I Toten allmenning, nærmere bestemt lodd nummer 5, skal det hogges et stort område med skog i veldig ulendt terreng. Området som ligger i Totenvika, rett innenfor Opplandsgrensa er så bratt at det er umulig å bruke hogstmaskiner.

– Her er det så bratt at vi vurderte taubane, men det er så store steiner at de kunne rase ut i vegen, derfor ble det valgt å bruke hest, sier tømmerhogger Hans Disserud.

Vinsj og kran kunne heller ikke brukes siden dette lå nært rv33, og arbeidet kunne utløse ras. Skogen er for verdifull til å la stå, så løsningen ble hest.

Når hogstmoden skog tas ut i det bratte terrenget i Totenvika må dølahesten Jonsokken til pers. Området for bratt for skogsmaskiner.

Holder tradisjoner ved like

Dag Tore Syversen fra Flisa har kjørt tømmer med hest i 40 år. Han bruker bare Dølahingster, og i dag er det sju år gamle Jonsokken som er på jobb i skogen.

Felling av trær i bratt terreng

HARDT ARBEID: Tømmerhugger Hans Disserud har harde arbeidsdager når fem tusen grantrær skal felles.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Hesten er en trivelig arbeidskamerat. Den bryr seg ingenting om at terrenget er bratt. Andre hesteraser klarer ikke å ta seg opp, men Dølahesten er i særstilling. Den tar seg fram over alt, sier han.

I skogen skal det tas ned 12–1400 kubikk med tømmer, det vil si fem tusen grantrær som fyller rundt 28 vogntoglass.

Det betyr hardt arbeid – også for han som bruker mer moderne utstyr.

– Jeg må bruke noen triks for å ikke seile utfor skrenten, sier Disserud.

– Best å drive skogen med hest

Til tross for at det er tungt arbeid, mener Dag Tore Syversen at dette er den beste måten å drive skogen på.

– Der det kjøres med maskin er det jo nesten umulig å komme fram. De sier at de rydder opp etter seg, men det blir ofte ikke gjort, sier han og ler han.

I denne skrenten er det faktisk i bratteste laget for ham og Jonsokken også, men de har snirklet seg oppover og funnet noen gamle hesteveger.

– De kommer godt med nå. Og på det bratteste så ruller vi stokkene ned, sier han.

Flere saker fra Innlandet