Hopp til innhold

Har ventet ett år og åtte måneder på et sted å bo

Muse Wolday Abrha fra Eritrea har ventet i ett år og åtte måneder på et asylmottak i Valdres. Etter regjeringens eget mål skulle han fått sitt eget sted å bo seks måneder etter at han fikk oppholdstillatelse i januar 2012.

Muse Wolday Abrha

Muse Wolday Abrha fikk oppholdstillatelse i Norge i januar 2012. Per august 2013 bor han fortsatt på Etnedal mottak.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Det er ikke lett. Å vente så lenge på å bli bosatt er en vanskelig situasjon, sier Muse Wolday Abrha.

Han fikk bo- og oppholdstillatelse i Norge i januar 2012. 45-åringen fra Eritrea har ventet i 20 måneder på asylmottak.

Over 4400 flyktninger som har fått bo og oppholdstillatelse i Norge, er i samme situasjon som Muse. Grunnen er at det tar lang tid, i gjennomsnitt over et halvt år, å få tildelt bosted i en norsk kommune etter at personen har fått oppholdstillatelse.

Selv om kommunene bosetter flere flyktninger enn noen gang, tar også Norge i mot flere og flere flyktninger. Dermed øker køen av mennesker som venter på å bli bosatt i en norsk kommune, og de fleste av dem venter på et asylmottak.

Ventetiden, og antall personer som venter på et sted å bo, har økt de siste årene. I 2007 tok det i gjennomsnitt 4, 8 måneder å bosette en flyktning, hittil i 2013 er ventetiden på 6, 9 måneder.

Antall bosatte og gjennomsnittlig ventetid per år 2007–2013.

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Måltall 2013

Antall bosatte

3830

4430

 6090  

 5800

 5300

5740

 8000

Gjennomsnittlig ventetid fra oppholdstillatelse
er gitt til bosetting i en kommune (i mnd)

 4,8    

 5,9

  5,3

  5,7

6,5

 6,1

  (hittil i år: 6, 9)

Halvparten venter på å bli bosatt

Monica Acatrinei er leder på Etnedal statlige mottak. Her venter halvparten av de 140 beboerne på at en kommune skal ta dem i mot.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Monica Acatrinei

Monica Acatrinei er leder på Etnedal statlige mottak. Hun er bekymret for beboerne på mottaket, hvor flere har ventet ett år og lengre på å bli bosatt i en kommune.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Dette oppleves som vanskelig av våre beboere. Ofte får jeg spørsmålet: «Er det noe galt med meg, siden ingen kommuner vil ha meg?», sier hun.

Acatrinei sier hun bruker mye tid på å forklarer beboerne at det å bli bosatt tar tid, og at de ikke må ta det personlig at det trekker ut før de får et konkret tilbud av en kommune.

– Permanent oppgave for kommunene

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune for flyktninger som har fått opphold i Norge. Regiondirektør i IMDI Indre Øst, Fahranas Bahrami, sier det er viktig at kommunene ser på bosetting av flyktninger som en permanent oppgave.

– Hvem skal tenke og vise forståelse for disse tusenvis av menneskene som venter på et sted å bo?, spør hun, og legger ansvaret på norske kommuner.

Fahranaz Bahrami

Fahranaz Bahrami, regiondirektør i IMDI, mener norske kommuner må engasjere seg sterkere i arbeidet med å bosette flyktninger.

Foto: IMDI

– Det er i dag frivillig å bosette flyktninger, men det er viktig at kommuene engasjerer seg sterkere i dette arbeidet. De må jobbe langsiktig og kontinuerlig med å finne egnede boliger til disse sårbare menneskene, sier hun.

Flere flyktninger - lenger ventetid i asylmottak

Det er en målsetting fra regjeringens side at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse. Hittil i 2013 er det en gjennomsnittlig ventetid på nærmere 7 måneder.

Fornyingsminister Rigmor Aasrud er førstekandidat for Arbeiderpartiet i Oppland, og hun innrømmer at køene har blitt for lange under det rødgrønne styret.

Det er for mange som venter for lenge. Vi er avhengige av at kommunene gjør et godt arbeid for å finne egnede boliger, derfor har vi lovt at vi nå skal øke bevilgninga til kommunene fra regjeringens side.

Rigmor Aasrud, fornyingsminister Ap

8000 skal bosettes i 2013

Arbeiderpartiet har sittet i regjering de siste åtte årene, og i løpet av denne perioden har antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge, og dermed har krav på å bli bosatt i en kommune, økt dramatisk. I 2013 er målet at 8000 flyktninger skal bosettes i Norge - mot under 4000 i 2007. Hvordan skal kommunene klare å finne bolig til så mange flyktninger?

Førstekandidat for FrP i Oppland, Morten Ørsahl Johansen, mener Norge må ta i mot færre - og heller gi kommunene bedre betalt for hver flyktning de velger å ta i mot.

– Innvandringa i Norge i dag er ikke bærekraftig. Vi i FrP vil ha en bærekraftig innvandring, det vil si at vi har en innvandring som Norge kan ta imot, og som vi klarer å integrere i det norske samfunnet, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Morten Ørsahl Johansen

Morten Ørsahl Johansen, FrP, mener Norge må ta imot færre flyktninger, og integrere dem i det norske samfunnet bedre og raskere.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

KrF: Bør ta imot flere flyktninger

Hilde Ekeberg er førstekandidat for KrF i Oppland. Hun mener Norge, som et av verdens rikeste land, må ta i mot enda flere flyktninger enn i dag, og at kommunene må få mere penger for hver flyktning de bosetter.

– Derfor mener vi at en god løsning for å få litt fortgang i dette, er å øke integreringstilskuddet til kommunene. I tillegg ønsker vi å øke investeringsstøtten for å bygge boliger, sier hun.

Muse Wolday Abrha på Etnedal statlige mottak håper ventetiden på ett år og åtte måneder snart er over. Han fikk i slutten av juli positiv respons fra Ullensaker kommune i Akershus.

– Det ser ut til å ordne seg, og jeg håper hver dag at det er min tur, og at jeg snart får flytte ut av mottaket og til Ullensaker. Da skal jeg starte livet mitt her i Norge for alvor, sier han.