(Illustrasjonsfoto)
Asylsøkerbarn som har opplevd traumatiske hendelser før de kom til Norge, klarer seg ofte bedre enn fagfolk hadde trodd på forhånd.
Det er erfaringene ved barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Tynset.
Klinikken starter nå som den første i landet et forskningsprosjekt på voldsrisiko hos asylsøkerbarn.
Har behov for kompetanse
Som de første i landet skal fagfolkene ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikken på Tynset forske på voldsrisikoen hos asylsøkerbarn som har blitt utsatt for traumatiske hendelser i oppveksten.
- De barn som er i asylmottak som blir henvist fra leger til en barnepsykiatrisk poliklinikk har behov for den samme behandling og kompetanse som alle andre barn. Det er vår oppgave å skaffe oss den kompetansen som er nødvendig, slik at vi kan gi dem den behandling som trengs, sier fagsjef ved klinikken Trygve Hildebrand
Er forbauset
Psykologspesialist Geir Tafjord leder det toårige prosjektet som skal munne ut i en doktoravhandling.
Han sier de vil forske fordi de har blitt overrasket, det viser seg at mange asylsøkerbarn klarer seg bedre enn det fagfolkene hadde trodd, selv om de har opplevd krig, overgrep og annen vold før de endte i Norge.
- Vi er forbauset over, egentlig hvor mange av dem som sitter og har et vanskelig liv i eksil. De har mye i bagasjen som er tungt å bære på samtidig som de ikke utvikler vold- og aggresjonsproblemer, sier Tafjord.
Tynset ønsker å studere nærmere hvorfor det går så bra med mange av asylsøkerbarna.
- Vi er imponert over hvordan det går med dem og nå ønsker vi å se på hvordan det kan være at mange med så mange traumer og vanskeligheter utvikler seg normalt og prososialt istedet for asosialt, sier Tafjord.
Nytte også for norske barn
I fjor ble omlag 20 asylsøkerfamilier henvist til klinikken på Tynset på grunn av barn eller ungdoms psyiske problemer.
Disse kommer fra de fire asylmottakene i Nord-Østerdal som er med i prosjektet.
- Forskerne har allerede flere teorier om hvorfor det går bedre med mange av ungene enn antatt, sier Tafjord.
- Det kan være for eksempel være måten denne familien organiserer seg i eksil, hvordan jobben gjøres i astylmottakene og kvaliteten på mottakene. Det kan godt være at vi kommer til å finne ut at det gjøres veldig mye bra og at vi kan lære noe av det til å håndtere mer ekstreme varianter som vi også har, forklarer han.
Tafjord tror at det forskerne finner ut kan føre til at også færre norske barn blir voldelige og kriminelle etter å ha opplevd traumer tidlig i livet.
- Ja det håper vi. Vi har ingen grunn til å anta at dette er biologisk eller kulturellt betinget. Det kan tvert i mot være at vi har noe å hente noe inn fra fjernkulturelle, sier Tafjord.
Forskerne på Tynset har som mål at det de finner ut skal kunne brukes ved asylmottak og av helsepersonell over hele landet.