Seks år gamle Dennis og hans kollega Tove Håland bruker mye tid på å lete etter narkotika. Denne arbeidsdagen har de startet med en fin fangst.
– Vi har søkt i en leilighet og fant narkotika, så da er jeg fornøyd. Vi hadde ikke funnet det uten Dennis, sier Håland.
Hennes jobb har blitt svært ettertraktet. Mange av studentene på politihøgskolen ønsker å bli hundeførere, og aldri har det vært flere narkotikahunder i Norge.
Dennis er en av rundt 70 firbente kolleger, alle opplært ved politihøgskolen i Kongsvinger.
En god narkotikahund må ha stor arbeidslyst
Politioverbetjent Trond Larsen har jobbet med utvelgelse og opplæring av politihunder i mange år.
Dennis på jobb.
Foto: Vera Wold / NRKHan hadde sin første godkjente narkotikahund i 1981, da var den en av bare ti slike hunder. Larsen sier at utviklinga bare har gått en veg.
– Man har etter hvert sett at det er nytte i hundene. Dessuten har spredningen av narkotika blitt mye større. Det er ikke noen forskjell om du bor i byen eller på landet lenger, sier han.
Larsen forteller videre at både treningsmetodene og kvaliteten på hundenes ferdigheter har økt. Kravene til hunden er større, rett og slett fordi det er flere oppdrag. En god narkotikahund må ha god arbeidslyst.
– En flott tjeneste
I november vant Dennis og Tove Håland norgesmesterskapet for politihunder.
– Dennis har hele tiden vist seg å være en god arbeidshund, jeg har vært heldig med ham, sier Håland.
I løpet av natta har en patrulje funnet en stjålet bil forlatt langs vegen, den skal Dennis nå undersøke. Han har ingen interesse utvendig og slippes inn i bilen.
– Dette er en flott tjeneste. Man kommer seg mye ut, og det er veldig takknemlig å jobbe med dyr, spesielt hunder, sier Håland.
Dennis fatter ingen interesse for noe inne i bilen heller, så bare for å illustrere legger Håland ut en hasjklump for å vise hva kollegaen er god for. Det tar ikke lang tid før Dennis har snust seg fram til den.
– Åååå, så flink. Nå skal du få leke litt med ballen din, sier Håland.
