Dobbelt så mye søppel langs veiene – uenige om reglene

Mengden søppel langs vegene bare øker. Naturvernforbundet mener nye krav til de som rydder kan føre til mer søppel.

Søppel langs riksvei 25

SKROT: Dette er kun et lite eksempel på en samling av søppel som lå langs et 200 meter langt strekke ved riksveg 25 i Hedmark, mens NRK gikk langs veien.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Mengden avfall folk kaster fra seg langs veiene her til lands, har økt drastisk de siste årene. Et enkelt eksempel er hentet fra Hedmark:

I 2018 kastet folk fra seg 59 tonn med restavfall langs veiene i kommunene Elverum, Åmot og Stor-Elvdal.

Legg på 20 tonn med treverk og masse papir, så er det mer enn en fordobling siden 2016. Da ble det plukket opp 23 tonn med restavfall langs de samme veiene.

Langs riks- og fylkesveiene er det Statens vegvesen som har ansvaret for rydding av avfall, gjennom sine driftsentreprenører.

Som privatperson kan du plukke avfall langs disse veiene uten sikkerhetskurs. Men dersom du tenker at den jobben ville vært en fin dugnadsjobb for idrettslaget, korpset eller foreningen din, så er det mer omfattende.

Hever terskelen for søppelrydding

Glasskår langs veien

Disse bitene med knust glass lå langs riksvei 25 i Hedmark.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

For å få lov til det, må du gjennom et sikkerhetskurs på én dag, etterfulgt av en prøve.

Det gjør at Naturvernforbundet frykter terskelen for å ville gjøre en jobb for naturen, heves såpass mye at folk heller dropper det.

– Det er dessverre det som er problemet. Her føler jeg myndighetene må komme på banen. Enten ved å sette inn profesjonelle tiltak hvor de mener det er farlig, eller senke terskelen for å ta slike kurs, forteller Martin Leander Brandtzæg i Naturvernforbundet, som også forstår at det må stilles krav til sikkerhet for plukking langs trafikkerte veier.

Åpner for at alle kan rydde – uten kurs

Tore Velten (NLF) og Tommy Skjervold (Frp)

Statssekretær Tommy Skjervold mener de har endret lovverket slik at alle som ønsker kan plukke avfall langs veiene, selv uten sikkerhetskurs.

Foto: Mette Finborud Børresen

I fjor kom myndighetene på banen, forteller statssekretær Tommy Skjervold i samferdselsdepartementet. Han forteller at de da gjorde en endring i lovverket som gjør at dugnadsarbeidere langs riks- og fylkesveier nå ikke trenger sikkerhetskurset.

– Lovverket skal være endret slik at de som driver med frivillig innsats, som dugnad er, skal få lov til å gjøre det langs de veiene. Bortsett fra motorvei hvor det er stengt for ferdsel. Hvis det er uklarheter rundt det, så skal vi ta opp den diskusjonen igjen.

– Vi ønsker å legge til rette når folk ønsker å bruke tid og krefter på å rydde opp etter andre, og gjøre naturen vår fin igjen. Da ønsker vi at folk skal få lov til det. Ikke at det er unødvendige hindringer for at man skal gjøre en innsats for samfunnet, forteller Skjervold.

Han presiserer at han med «hindringer» mener sikkerhetskurs.

Søppel langs riksvei 25

Søppelet lå strødd langs riksvei 25.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Vegvesenet krever likevel kurs

Hos Statens vegvesen er tolkningen annerledes. De krever at alle som skal gjøre en jobb for seg, enten driftsentreprenører eller dugnadsarbeidere, må gjennomgå et sikkerhetskurs før de slippes løs i grøftene for å plukke opp avfallet etter reisende langs veiene. De viser til arbeidsmiljøloven.

– Vi skal være sikre at det personellet som benyttes har nødvendig opplæring og følger retningslinjene vi har på det. Derfor er det på den måten, forteller Bjørn Inge Holter, overingeniør i Statens vegvesen, til NRK.

Han forteller at det etter kravet om sikkerhetskurs kom, for noen år tilbake, ikke lenger er lag og foreninger som gjennomfører dugnadsarbeid langs veiene i hans distrikt.

Skjervold frykter at kravet om sikkerhetskurs kan bidra til at det blir mer søppel langs veiene.

– Det at folk tar seg tid til å gjøre det, rydde søppel rundt i naturen, det er et gode for landet. Det vil vi tilrettelegge for, sier han.