NRK Meny
Normal

– Ante ikke at vi hadde så mange skjemaer

– Jeg visste ikke at det var så mange skjemaer i landbruket, sier landbrukssjef Anne Kristine Rossebø ved landbrukskontoret i Våler i Hedmark, etter en opptelling.

Anne Kristine Rossebø, Våler
Foto: Kurt Johan Sivertsen / NRK

Den nye landbruksministeren, Sylvi Listhaug, har erklært at hun vil avbyråkratisere landbruket.

Landbrukskontoret i Våler i Hedmark har 113 skjemaer bare for ulike tilskuddsordninger. Landsbruksbyråkratene i Hedmark og Oppland strør nær to milliarder kroner over bøndene hvert år.

– Visste ikke

– Vi har redusert byråkratiet, hevder tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

NRK spør landbrukssjefen i Våler om hun vet hvor mange skjemaer de har.

– Nei, det vet jeg ikke!

Hun får en av saksbehandlerne til å telle.

– 113! Har vi så mange skjemaer? utbryter landbrukssjef i Våler, Anne Kristine Rossebø med en dempet, ubyråkratisk latter.

– Synes du det er for mange skjemaer?

– Ja, det er litt for mange. Det synes jeg, sier landbrukssjef Anne Kristine Rossebø.

113 pluss pluss

Det er ikke bare 113 skjemaer for tilskuddsordninger på landbrukskontoret i Våler.

Der er det også skjemaer for konsesjon, odel, bo-og driveplikt og andre saker som skal veies, måles og kontrolleres.

– Har du ku, eller melkeku, så er det en støtteordning. Det er støtteordning for kjøttfe. For ulike typer svineproduksjon er det støtteordninger på forskjellig nivå. Og så har en del mindre ordninger som regionalt miljøprogram og spesielle miljøtiltak i landbruket, og der er det egne skjemaer. Noen av disse er arbeidskrevende for landbrukeren å forstå og få til, og for oss som skal håndtere det. Du skal holde tunga rett i munnen!

Skjemaveldet i landbruket

Ett skjema for hver av alle de 113 tilskuddordningene i landbruker.

Støtter Sylvi

Nylig avgått landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum hevder hardnakket at de rød-grønne har slanket landbruksdemokratiet.

– Det er sju prosent færre ansatte i landbruksbyråkratiet nå enn da Bondevik II gikk av.

Men den nye landbruksministeren Sylvi Listhaug får klar større fra Riksrevisjonen som mener det er for mange målsettinger og tilskuddsordninger i landbruket.

Slagsvold Vedum er ikke helt på linje med Riksrevisjonen.

– Skal vi ha en målsetting om å produsere mat fra Finnmark i nord til Agder i sør, så må vi ha ulike virkemidler til ulike deler av landet.

– Godt med nye koster

I Våler koster landbrukskontoret kommunen omlag 20.000 kroner per bruk i drift i året.

Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Trygve Magnus Slagsvold Vedum

– De rød-grønne har avbyråkratisert landbruket, hevder tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Linda Vespestad / NRK

– Hva bruker dere mest tid på?

– Konsesjonslov og jordlov. Det går på deling, omsetning av eiendommer osv.. Så jobber vi med produksjonstilskuddene i to perioder i året.

– Den nye regjeringen vil fjerne både boplikt, delingsforbud, konsesjonskrav, prisregulering og odelsrett. Fører det til mindre byråkrati?

– Ja, hvis vi ikke skal ha saksbehandling på konsesjoner og jordlovsaker og sånn, så vil det bli lettere. Jeg ønsker å gjøre forbedringer hele tida. Vi må tenke innovasjon og nytenkning i forvaltningen. Det er alltid godt når det kommer nye koster og ser ting på en annen måte. Ikke minst å stille nye spørsmål. Er dette hensiktsmessig? Er dette rett måte å gjøre det på, slutter landbrukssjef i Våler i Hedmark, landets største jordbruksfylke, Anne Kristin Røssebø.

- Vi skal modernisere norsk landbruk

- Vi skal modernisere norsk landbruk

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND