Bonde dømt for dyremishandling

Flere av dyrene skal også ha hatt blødende haler, da tuppen var gnagd av.

I tillegg var flere av ungdyrene avmagret, og to kalver var døde av diaré.

Gårdbrukeren er ifølge GD dømt til 30 dagers betinget fengsel for dyreplageri og må i tillegg betale 15.000 kroner i bot.

Psykisk knekk

Ifølge avisa tilsto gårdbrukeren, som er i 30-åra, saken da den var oppe i retten.

I dommen står det at mannen fikk en psykisk knekk på grunn av for stort arbeidspress.

Den store arbeidsbyrden gjorde at han begynte å utsette ting, og vanskjøtselen skal ha skjedd i en periode da mannen hadde mye arbeid.

Retten fant det bevist at mannen hadde handlet grovt uaktsomt, både på bakgrunn av mannens tilståelse og øvrige opplysninger i saken.

– Dette er blanding av følelser

Dyrevernalliansen mener bønder som dømmes for dyreplageri får for lav straff.

– Straffen i denne dyremishandlingssaken er jo oppsiktsvekkende lav. Vedkommende har fått 30 dagers betinget fengsel, mens øvre strafferamme for grove mishandlingssaker er tre år, sier informasjonsansvarlig hos Dyrevernalliansen, Karen Frivik.

Hun mener myndighetene ofte alt synes for synd på bøndene i slike saker.

– Jeg tror mennesker er mennesker, og at det tas mest hensyn til menneskene. Det vi ser både når det gjelder domstolen og Mattilsynet er at man synes synd på bonden. Han må ikke straffes hard også videre. Men det de egentlig er satt til å forvalte i dette tilfellet er jo dyrenes rettigheter, sier Frivik.

Hun mener derfor dette er en sammenblanding av følelser.

– Og det må det bli en slutt på for folk flest er veldig opptatt av dyremishandlingssaker og synes det er grusomt. Så de lave straffene vi får nå er rett og slett ikke i tråd med folks rettsoppfatning, mener Frivik.

– Dyrevelferd er høyt prioritert

– Dyrevelferd er en av de høyest prioriterte oppgavene til Mattilsynet, sier distriktssjef Øyvind Gaden ved distriktskontoret i Gudbrandsdalen.

Han sier til avisa at de hvert år får inn mellom 230 og 270 bekymringsmeldinger knyttet til dyrehold, og at de hvert år anmelder mellom tre og seks personer for brudd på dyrevelferdsloven. Han forklarer videre at det er hold i rundt halvparten av tipsene som kommer inn.

– Vi sjekker alle tipsene, og hvis vi avdekker at dyreholdet ikke er som det skal, har vi flere reaksjonsformer. Ofte holder det med litt voksenopplæring, der vi gir veiledning og påpeker hvilke plikter man har, forklarer Gaden.

I alvorligere tilfeller kan det komme til hastevedtak om avlivning, omplassering eller slakting.

– I slike tilfeller er det opp til rettsvesenet å avgjøre, sier Gaden til GD.