US-ALASKA-ENVIRONMENT-GLOBAL WARMING US-ALASKA-ENVIRONMENT-GLOBAL WARMING
Foto: GABRIEL BOUYS / AFP

Øya som blir borte

Verden forsvinner under føttene til barna i Shishmaref.

– Vi kan miste opptil 30 meter av øya under en storm. Det er skremmende, for vi har jo ikke så mye land å miste, sier Annie Weyiouanna og blir stille.

Den butte, lille kvinnen er en av de rundt 650 eskimoene som fortsatt bor i Shishmaref, en liten landsby helt ytterst mot havet nordvest i Alaska. Innbyggerne her lever av jakt, fangst og fiske, men nå er fremtiden deres svært usikker.

Øya de bor på blir nemlig stadig mindre.

Helt ytterst i verden

Shishmaref ligger på øya Sharisef, en smal stripe land som strekker seg i en bue et stykke utenfor fastlandet.

På en klar dag kan du se over til Russland, 15 mil videre mot vest. Mellom ligger Chukchihavet, og man får en sterk følelse av å befinne seg helt ytterst i verden.

Høsten har kommet, og himmelen er høy og klar med sol og fem, seks grader. Noe av det første som slår en er alle ungene som er ute. De springer over lyngheiene og viser frem lommene hvor de kan ha egg, hvis de finner. Snart sitter de på kne og plukker blåbær og krekling. Det er for sent for multer, sier barna – de kaller dem laksebær.

I et tau over ryggen bærer lille Rose-Ann (7) et luftgevær. I tilfelle de kommer over noe fugl, forklarer hun. Alle venninnene har også våpen forteller de stolt.

Inuitjente på Shishmaref

Rose-Ann (7) på bærtur med venninnene.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Jeger- og fiskesamfunn

De skal tidlig krøkes, eskimoene her ute. Foreldrene til Rose-Ann har tatt båten inn til fastlandet for å jakte Alaska-villrein, så nå bor hun hos besteforeldrene.

De fleste som bor her er Inupiaqer, et tradisjonelt jakt, fiske og sankerfolk. De tørker kjøtt og fisk og fryser ned mat for vinteren, det lille som er å få på butikken er veldig dyrt.

– Appelsiner og salat får vi nesten aldri, sier den glade lille barneflokken og spretter ivrig hit og dit.

De vet lite om at de er morgendagens klimaflyktninger. At skolen deres sannsynligvis ikke vil være her når de blir tenåringer. Eller at den flate øya med vindblåst lyng, myrdrag og den høye himmelen er i ferd med å forsvinne i havet.

Vasker vekk husene

De fleste har sikkert hørt om stillehavsøyer som vil bli borte når havet stiger. I Arktis blir de også tvunget til å forlate landsbyene sine på grunn av klimaendringene. Og det skjer nå. Temperaturene øker raskere i Alaska og andre steder i Arktis, enn noe annet sted på kloden.

Før lå isen som en kappe rundt Shishmaref, en beskyttende barriere mot det frådende havet. Nå er isen borte, og når stormene kommer i oktober, vasker bølgene store biter av land på sjøen.

Det høyeste punktet på øya er kirkegården, bare syv, åtte korte meter over havet. Flere hus har allerede rast ut i vannet, andre har de klart å flytte lenger inn til en sikrere del av øya.

– Vi har allerede flyttet 18 hus fra en side av øya til en annen. Men en del eldre hus var det umulig å redde. Dem har vi mistet til havet, sier Annie Weyiouanna.

Husene hang der på kanten av en skrent, mens bølgene stadig gravde seg dypere inn under grunnmuren. Så gav de etter, tippet over og ble liggende på skrå og gape med sine forlatte vinduer.

Veltet hus

Dette er ett av husene i Shishmaref som er i ferd med å bli skylt på havet.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Frykter høststormene

– Hvis dette blir en høst med kraftige stormer, frykter vi for vestsiden av øya. Her ligger det noen hus veldig utsatt til, men de gamle som bor der vil ikke flytte. De håper huset står til de dør, forklarer hun.

Det er også her mange har kjøttstativene sine, drivtømmer de har satt opp for å tørke fisk og kjøtt til vinteren. Nå henger kobbekjøttet på stokkene, med en hard og svart hinne etter å ha tørket gjennom sommeren.

Under den siste stormen forsvant morens kjøttstativ på havet, forteller Weyiouanna. Hun sto og så at havet tok det.

Nå trues også flyplassen og renseanlegget på øya.

Selkjøtt til tørk

Selkjøtt som henger til tørking i Shishmaref.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Isen uteblir

På vestsiden av øya går veien ut til den lille flyplassen. Her er også stedet de tømmer døbøttene og avfallet sitt – for de har ikke rennende vann i husene her i Shishmaref. De har «honey-buckets», metallspann som tømmes på et renseanlegg helt vest på øya. Under en storm i fjor høst, flommet vannet inn over veien til renseanlegget og flyplassen.

Da Annie Weyiouanna vokste opp pleide isen å formes i september. Så ble den mer og mer solid utover seinhøsten og ble liggende til mai eller juni neste sommer. I fjor ble det aldri noe fast is før jul.

Annie Weyiouanna

Annie Weyiouanna er fastboende i Shishmaref og leder arbeidet med å flytte landsbyen til fastlandet.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

– Det var åpent vann i desember i fjor. Vi kunne høre bølgene i julen. Det er veldig annerledes for oss å høre bølgene på vei inn i januar.

At isen først frøs til i januar, gjør også jakten der ute mer usikker. Isen er ikke så solid som før og den skrus sammen og blir mer komplisert å bevege seg i, forklarer hun.

Krymper år for år

De forsøker så godt de kan å beskytte seg mot det som skjer nå. Bygger voller av sandsekker og murer av stein. De har fått hjelp utenfra, men det er en kamp de er dømt til å tape. Satellittbilder viser hvordan øya krymper år for år, over tre meter i året i gjennomsnitt, ifølge forskere.

Shishmaref

Innbyggerne i den lille landsbyen forsøker så godt de kan å verne hjemmene sine mot havet. Her har de lagt ut en barriere av sandsekker og stein.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

Corey Ningoulook er den nyutnevnte koordinatoren for klimaendringene i Shishmaref – han er ikke stort mer enn en gutt, og fylte nettopp 20 år. Hans jobb vil bestå i å holde seg oppdatert på klimaendringene og hva de betyr for landsbyen. Han er også med på å planlegge for hvordan de skal takle det som skjer.

– Jeg håper på det beste for denne øya, men jeg er redd. Vi ser jo at murene vi bygger synker i havet. Også den siste som ser så solid ut. Vi fikk fraktet stein fra fastlandet for å bygge den, forteller han.

Det som skjer i Shishmaref viser tydelig hvor uforberedt vi er på konsekvensene av klimaendringene, sier han.

Corey Ningoulook

Corey Ningoulook er lokal koordinator for klimaendringer i Shishmaref. På veggen henger bilder som viser hvordan landsbyen har endret seg siden 1995.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

For her i Alaska er det ikke bare den manglende isen som gjør urbefolkningen til klimaflyktninger. I Shishmaref sliter de også med permafrosten som begynner å tine.

Permafrost har man når grunnen er frosset hele året, det vil si tele som ikke smelter to følgende somrer eller mer. Før lå den som et lim og holdt jordmassene på plass, men nå må man gå stadig dypere for å finne fast grunn. Når permafrosten begynner å tine, gir også fundamentet etter.

– Bakken har allerede kollapset en del steder i landsbyen, forteller Ningoulook.

Må forlate landsbyen

Innbyggerne i Shishmaref vet godt at øya deres er i ferd med å forsvinne i havet. Og i fjor sommer hadde de en avstemning der flertallet stemte for å flytte til et sikrere sted.

De har jobbet med flyttingen lenge, og har fått hjelp utenfra for å finne et egnet sted inne på fastlandet.

Stedet heter Tin Creek og ligger ved en elv, inne på tundraen, ikke så alt for langt unna. Men de klarer ikke flyttingen alene, sier Annie Weyiouanna. Det koster mye penger å flytte 650 mennesker og etablere en helt ny landsby. Shishmaref er et selvforsynt samfunn på mange måter, men til dette trenger de hjelp, sier hun.

– Vi er sårbare for hvem som er president i USA, fortsetter Weyiouanna. Og i hvilken grad presidenten anerkjenner problemene som vokser ut av klimaendringene.

I 2014 besøkte daværende president Obama, Alaska, Han satte av 3 milliarder dollar i et fond som skulle hjelpe klimaflyktninger.

– Nå vet vi ikke hva som skjer med fondet, for Trump tror jo ikke på menneskeskapte klimaendringer. Han burde komme hit og bo her med oss et år, for å kjenne hvordan det er.

Hus på kanten

Dette bildet er tatt av Tony Weyiouanna, en av innbyggerne i Shishmaref, etter en storm i 2005.

Foto: Tony Weyiouanna / Privat

Hvem skal betale?

Ingeniører tilknyttet den amerikanske hæren har laget en beregning for hva det vil koste å flytte den lille landsbyen. Men så langt ser det ut til at hjelpen er et stykke unna, forteller Annie Weyiouanna. Det er nemlig ennå ikke klarlagt hvordan regningen skal deles mellom delstaten Alaska og USA.

Et annet problem er at stedet de har valgt, Tin Creek, kanskje heller ikke har noen fremtid.

Også her handler det om permafrosten som tiner. Når arktis varmes opp, tiner permafrosten lenger ned i grunnen. Det fører til at bakken blir ustabil og vanskelig å bygge på.

Det er mange eskimolandsbyer som nå møter samme sjebne som Shishmaref. Kivalina og Newtok inne på tundraen er to av dem.

Kart Alaska

Dette kartet viser de 31 landsbyene i Alaska som sannsynligvis må forlates i løpet av få år som en følge av klimaendringer.

Foto: NRK

Den amerikanske riksrevisjonen regner med at de fleste av de over 200 eskimolandsbyene i Alaska opplever alvorlige problemer med erosjon og overvann. Overvannet skyldes ikke bare smeltende permafrost, men også breene som smelter. De ligger i fjellene som reiser seg fra den flate tundraen.

I Shismaref snakker innbyggerne nå om hvordan de eventuelt skal organisere flyttingen. Det må uansett skje i etapper, men det kommer til å bli vanskelig.

Selv om de fleste i landsbyen stemte for å flytte, er det fortsatt mange som vil bli, uansett hva som skjer. Særlig blant de gamle.

• Hør mer om klimaflyktningene i Shishmaref her: Ekko