Gutter fra Sterling sportsklubb

Av 140 millioner kroner som er brukt på områdeløftet til nå, har Sterling sportsklubb fått 105.000 kroner.

Foto: Stephan Reis / NRK

Fattigere etter 141 millioner kroners løft

141 millioner kroner har blitt brukt på det som skulle løfte befolkningen – og ikke minst de unge – på Tøyen. Likevel har barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten økt i området.

– De siste tre årene har det vært større utfordringer med de minste barna. Det er nå de har begynt å selge narkotika som 12-13-åringer. Har Tøyenløftet gjort noe med det, spør ungdomsarbeider Mohamed Fariss.

NRK Brennpunkt møter en gjeng med ungdommer en sen kveld utenfor Aktivitetshuset K1 på Tøyen, nyoppusset for 18 millioner kroner fra Tøyenløftets konto. Ungdomsklubben er stengt, og 18-åringene vi treffer er uansett for gamle til å slippe inn.

– Det er greit, skjønner du. Men de kunne gjort noe annet med pengene. Hvor mye koster det der da, spør Ramy, og peker på de opplyste veggmaleriene som pryder flere av blokkene på Tøyen.

1,5 millioner kroner for veggmaleriene, er svaret. For å nevne noe av det Tøyenløftet har brukt 141 millioner kroner på siden mai 2013.

Men hvem er det egentlig som har blitt løfta?

Ramy

Ramy er urolig for barna som vokser opp på Tøyen.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Forsømt gjennom mange år

Fire og et halvt år har gått siden politikerne i Oslo skrev under på Tøyen-avtalen. SV gikk da motvillig med på at Munch-museet ble flyttet fra Tøyen.

Til gjengjeld skulle Tøyen få nytt badeland, nytt vitensenter, ny friluftsscene og grønt lokk over Finnmarksgata. Og ikke minst et «områdeprogram over 5 år for å bedre levekårene på Tøyen», som de selv skriver på kommunens hjemmeside.

– Tøyen var forsømt gjennom mange år av politiske myndigheter. Vi så at de som bodde der ikke hadde det bra, at det var store levevilkårsutfordringer der, sier Oslos ordfører Marianne Borgen, som den gang som SV-politiker var pådriver for Tøyen-avtalen.

– Nødvendig med et løft

Gjennom Områdeløft Tøyen – populært kalt Tøyenløftet – skulle stat og kommune til sammen bruke hele 250 millioner kroner i perioden 2013–2018 på å løfte befolkningen.

– Folk på Tøyen ble ikke sett eller hørt. Det skjedde ingenting. Derfor var det nødvendig å få til et løft, minnes ordfører Borgen.

Hun er veldig fornøyd med forandringene som har skjedd på Tøyen.

Nye kafeer og plantekasser

– Hvis du går rundt i dag vil du se at Tøyen er et av de områdene som er blitt Norges største utegalleri med fantastiske veggmalerier og etter hvert fine grøntarealer, sier ordfører Borgen begeistret.

Hun er ikke den eneste som trekker fram hvordan det fysiske miljøet på Tøyen har forandret seg. Tøyen torg syder nå av nye kafeer og utesteder, og parker har fått belysning og beplantning.

Kjersti Grut, programleder i Områdeløft Tøyen

Kjersti Grut, programleder i Områdeløft Tøyen, mener Tøyen har blitt et bedre sted å vokse opp.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Veggmaleriene har satt Tøyen på kartet og gjør folk som bor her stolte. Andre ting vi kan se er mange aktiviteter som foregår her fra tid til annen. Vi har årlige Tøyen-fester, som er store nabolagsfester hvor folk kommer sammen fra ulike grupper av befolkningen, sier Kjersti Grut, som er programleder i Områdeløft Tøyen.

Hvem blir løftet?

Grut legger fram regnskapet til Områdeløft Tøyen som viser at drøyt 141 millioner kommunale og statlige kroner totalt er brukt fra 2013 fram til og med august 2017.

Utgiftene dekker alt fra oppussing, til lønn og administrasjon av områdeløftet, oppgradering av parker og plasser, og forskjellige prosjekter som utegalleri, lyssetting i parker, styrking av utekontaktene, Tøyen-patruljen, utendørsarrangementer, Frisklivssentralen og innsats overfor ungdom som faller ut av videregående skole.

Men har millionene løftet de som skulle løftes? Har Tøyen fått et tryggere og bedre oppvekstmiljø for barn og unge, slik politikerne formulerte det for fire og et halvt år siden?

Nye statistikker om barnefattigdom og ungdomskriminalitet lover ikke godt.

Natt på Tøyen

Opplyste veggmalerier har satt sitt preg på Tøyen.

Foto: NRK

– Har gått gal vei

– Det har gått gal vei. De mest økonomisk utsatte henger ikke med i utviklingen på Tøyen, sier seniorrådgiver Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Epland har sett på andelen barn som bor i hushold med vedvarende lavinntekt over 3 år (EU-standard). Tall for flere av delbydelene innenfor det geografiske området som utgjør områdeløft Tøyen, viser at disse områdene både er de fattigste i Norge – og at barnefattigdommen har økt der de seneste årene.

I 2010 bodde 60,4 prosent av barna på Nedre Tøyen i fattige familier. I 2015, to år etter Tøyen-avtalen ble undertegnet, hadde andelen økt til 63,7 prosent barn i fattige familier.

Nedre Tøyen er delbydelen som utgjør det geografiske sentrum av Områdeløft Tøyen.

Også Enerhaugen og Grønland, som delvis ligger innenfor Områdeløft Tøyen, ligger også helt på topp i statistikken. Også her har barnefattigdommen økt etter Tøyenløftet, mens den går ned i de rikeste bydelene:

– Mer til de som har kake fra før

Mohamed Fariss

Ungdomsarbeider Mohamed Fariss sier han aldri har vært så bekymra for barna på Tøyen, som de tre siste årene.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Hvordan skal jeg si det … Tøyenløftet er en kake til folk som har kake fra før, sier Mohamed Fariss.

Han er en av flere voksne som frivillig driver fotballklubben Sterling, som består utelukkende av spillere med innvandrerbakgrunn.

Det gjelder også Ramy med palestinsk bakgrunn, som spiller på juniorlaget.

Mange av Sterlings medlemmer kommer nettopp fra de fattige familiene som gjør at Tøyen topper statistikken.

– 8 av 10 somaliske barn fattige

– Mange av våre ungdommer har ikke engang råd til å spille på andre lag på grunn av kontingenten. sier Fariss.

Ifølge Jon Epland hos SSB, er det barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst risiko for å tilhøre fattige familier.

– De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er høy. Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt i 2015, sier SSB-rådgiveren.

Veggmaleri på Tøyen

Kunstneren Fadlabi har malt gatemaleriet «The sky´s the limit» på Tøyen.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Ikke et nederlag

Ordfører Marianne Borgen mener at Tøyenløftet ikke kan tillegges skyld for at det har blitt flere fattige i området.

Marianne Borgen

Ordfører Marianne Borgen mener politikerne har fått til mye på fire år.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Dette er en mye mer kompleks problemstilling. Men jeg tenker at det er et nederlag for Norge og Regjeringen at vi har hatt et økende antall fattige barn i Norge de siste årene, sier ordføreren.

– Da du lanserte satsingen på Tøyen i 2013, snakket du om å løfte mennesker ut av fattigdom. Noen år seinere har fattigdommen økt. Er ikke det et nederlag?
– Nei, det opplever jeg ikke at det er. Det kommer til å ta mange år fremover. Dette har vært et område som har vært forsømt over flere titalls år. Vi har fått til mye på den korte tiden. Fire år er tross alt relativt kort tid, mener Borgen.

– Arbeid viktig

Fattigdomsbekjempelse og arbeid er nøkkelen, mener Oslos ordfører:

– Vi er nødt til å jobbe hardere og tøffere med å bidra til å løfte barn ut av fattigdom og hjelpe foreldrene til å komme seg i arbeid, sier hun.

Det finnes ikke statistikker brutt ned på delbydeler og landbakgrunn som viser utviklingen av arbeidsløshet eller sysselsetting innenfor Områdeløft Tøyen.

Kun 4 av 10 innvandrere med bakgrunn fra Afrika er i jobb, viser statistikk for sysselsetting i Bydel Gamle Oslo fra 2016. Mens drøyt halvparten med bakgrunn fra Asia er i jobb.

Ungdommer på Tøyen

– Her bor store familier i små leiligheter. Ungdommene må dele rom med to-tre søsken. Da vil de komme seg ut og ikke være hjemme, sier Mohamed Fariss.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Ikke hatt evalueringer

– Mitt inntrykk er at folk er fornøyde og at Tøyen har blitt et bedre sted å vokse opp på, sier Kjersti Grut, som tok over jobben som programleder for Områdeløft Tøyen i mai i år.

Hun innrømmer imidlertid at det i løpet av alle disse årene ikke har blitt foretatt noen uavhengige evalueringer av Områdeløft Tøyen.

– 140 millioner kroner er mye penger. Har dere noen målbare resultater på at man har løfta folk ut av fattigdom og forbedret oppvekstmiljøet?
– Det er ikke gjort noen evaluering eller målinger av det vi har gjort. Vi har ikke hatt målindikatorer på plass for å måle effekten, svarer programleder Grut.

– Områdeløftet kan jo ikke fjerne barnefattigdommen alene. Men det er absolutt et fokus på dette gjennom gode aktivitetstilbud og gode møteplasser som kan bidra til et godt oppvekstmiljø, sier Grut.

Lekeapparat på Tøyen

Grut trekker fram blomsterkasser og lekeapparater som noen av de synlige resultatene av Områdeløft Tøyen.

Foto: Stephan Reis / NRK

– Aldri vært så bekymra

– Jeg har aldri vært så bekymra som de to-tre siste årene, sier Mohamed Fariss, som ved siden av å være trener for Sterling-gutta, har jobbet som ungdomsarbeider i Oslo i 18 år.

Bekymringen gjelder livsvilkårene til ungdommen og tilgjengeligheten til narkotika på Tøyen. Nå ser han tolv-trettenåringer i nabolaget som selger dop til jevnaldrende.

– Når de ser andre barn som har nye mobiltelefoner mens de sjøl går med gammel telefon, skaper det reaksjoner. De tenker; foreldrene mine har ikke penger, så hvis jeg jobber noen dager med å selge så får jeg en viss prosent, og så har jeg råd til ny telefon, forklarer Fariss.

Ungdommer på Tøyen

Se video: Sterling sportsklubb jobber med ungdommer på Tøyen som ikke har råd til å spille på andre klubber.

Ungdomskriminaliteten øker

Sterling-ildsjelens bekymringer avspeiles i nyere tall fra politiet, både med tanke på narkotika og andre lovbrudd. Også på dette området går nå statistikken i feil retning, etter at ungdomskriminaliteten i flere år gikk nedover.

Skiftet skjedde fra 2015 til 2016, da politiet registrerte en økning av straffbare forhold med «mistenkt/siktet under 18 år» i Oslo politidistrikt på 18 prosent.

Enda større var økningen av ungdomskriminalitet under 18 år registrert i Grønland politikrets, som Tøyen-løftets område ligger innenfor.

Her var økningen fra 2015 til 2016 på hele 36 prosent.

Vinning, narkotika og vold

Den negative trenden fortsatte første halvdel i 2017. Ifølge politiets rapportering for hele Oslo politidistrikt økte antall straffbare forhold med mistenkt/siktet under 18 år med 32,6 prosent fra første halvdel i 2016.

Enda høyere var tilsvarende økning for Grønland politikrets, som hadde en stigning på 34,7 prosent fra første halvdel 2016 til første halvdel 2017.

– Ja, det har vært en klar økning i den registrerte kriminaliteten for ungdom under 18 år, sier Bjørnar Ludvigsen Kjenn, analytiker i Stab for virksomhetsstyring i Oslo politidistrikt.

Stigningen skjedde ifølge politiet primært innen vinning, narkotika og vold.

– Aggresjon bygd seg opp

– Aggresjonen har bygd seg opp over lengre tid. Hvis de bare hadde fått opplevd noe annet enn å tenke på problemene, hvis de hadde hatt et sted å henge, sier Fariss.

Flere av ungdommene på Sterlings juniorlag har lovbrudd på rullebladet.

– Vi har jo opplevd at gutta våre har blitt knivstukket rett etter fotballkamp når de har kommet hjem til Tøyen. Så har det blitt en vane at man går med kniv for å beskytte seg selv, forklarer Fariss.

Åpningstider for K1 Klubben

Ungdomsklubben K1 har vært stengt i helgene og på kveldene, og forbeholdt de yngre ungdommene i området.

Foto: Stephan Reis / NRK

Kveldsstengt ungdomsklubb

Han etterlyser en ungdomsklubb på Tøyen og er veldig kritisk til at Tøyenløftet har brukt 141 millioner kroner så langt uten at det finnes et sted å være for ungdommen med voksenkontakt.

Aktivitetshuset K1

18 millioner kroner er brukt på Aktivitetshuset K1. Men ungdommene vi møtte på Tøyen har ikke funnet noe tilbud der.

Foto: Stephan Reis / NRK

I kjelleren på Aktivitetshuset K1 har riktignok Områdeløft Tøyen åpnet noe som kalles K1-klubben, med voksne ansatte. Men aldersgrense og åpningstider har hatt sterke begrensninger.

Klubben holdt stengt på lørdager og søndager, med aldersgrense 7. klasse tre dager i uka. Dørene har stengt klokka sju eller halv åtte de fleste dagene.

Fra slutten av september, etter at NRK begynte å undersøke saken, har klubben også åpnet dørene opp på lørdager og søndager, med stengetid kl. 21.00.

– Blodig urettferdig

– Hvor ille må statistikkene bli for at politikere på bydelsnivå, bynivå og nasjonalt nivå skjønner at dette ikke er bra nok, spør Nina Reim, som er styremedlem i Grønland beboerforening og bor innenfor områdeløftets grenser.

Hun er opprørt over mangelen på ungdomsklubb og tilbud til ungdommen.

– Dette er blodig urettferdig. At ungdommene i den bydelen som trenger det aller mest, får minst, synes jeg ikke at vi kan leve med lenger, sier Reim.

Natt på Tøyen

Tøyen er et av områdene i Norge med tettest forekomst av kommunale boliger.

Foto: NRK

– Har ikke gjort nok

Ordfører Marianne Borgen er overrasket når hun får høre at det ikke finnes noen ungdomsklubb for de over 16 år.

– Jeg synes kanskje det er litt rart. Når vi ser at kriminalitetsstatistikken for ungdom går opp, betyr det at man her ikke har gjort nok, mener Borgen.

– Vi er kjent med at det er et manglende tilbud for ungdom fra 16 til 23 år. Det er noe vi må ta med oss inn i den videre programmeringen av programmet nå framover, sier Kjersti Grut.

– Problemet med Tøyenløftet er at det ikke gjøres noe for ungdommene over 15 år. Det har blitt verre for ungdommen og barna på Tøyen. Og det påvirker familiene deres veldig, mener Fariss i Sterling fotballklubb.

Tøyenløftet har til nå kostet 140 millioner kroner, og pågått i fire år. Området er blitt hipt med kunstneriske fasader og nye populære utesteder. Samtidig beskriver ungdommene et tøffere gatemiljø der stadig yngre barn blir kriminelle. Statistikken går også i feil retning. Barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten har gått opp. Hvem har blitt løfta?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Norske tilstander» fra tirsdag kl. 16.