Barnediplomatiet

Stadig oftere blir barnevernssaker i Norge til diplomatiske konflikter mellom Norge og landet foreldrene kommer fra.

Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister presset den indiske utenriksministeren, ambassadøren og en høytstående utsending fra det indiske utenriksdepartementet på for at Støre skulle overprøve det norske barnevernet.

– Underteksten var «Få disse ungene hjem, bruk makten din til å gripe inn». Da jeg måtte forklare at jeg ikke hadde den makten, og det er riktig i vårt system, ble det en komplikasjon, forteller Jonas Gahr Støre i Brennpunkt-dokumentaren «Barnediplomatiet».

En tillitskrise
– Jeg ser at barnevernet ikke har klart å omstille seg til de nye utfordringene skapt av global migrasjon, sier Elvis Chi Nwosu.

Han er bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet, ungdomsleder på Holmlia og har jobbet 17 år som barnevernsansatt. Han mener det er en tillitskrise mellom innvandrergrupper og barnevernet i Norge.

– Barnevernet har en tillitskrise mange innvandrermiljøer. Dette er ikke noe som er knyttet til ett enkelt miljø. Det gjelder det russiske miljø, tamilske miljø, somaliske miljø, polske miljø, indiske miljø, nigerianske miljø og kurdiske miljø. Det blir litt vanskelig å si at alle disse miljøene tar feil og barnevernet har rett, sier Elvis.

Fra Nigeria til Leirfjord

En liten gutt som ble født på Sandnessjøen sykehus i april i fjor, har blitt til en sak for det nigerianske parlamentet.

Moren Queen Agho kom til Norge tre måneder før fødselen. Hun hadde truffet Roy Johansen fra Leirfjord på internett. De giftet seg i Afrika. Da Queen kom til Norge gikk hun gravid med en annen manns barn, men Roy påtok seg farskapet.

På sykehuset reagerte jordmødrene på manglende kontakt mellom mor og barn. De varslet barnevernet.

«Det er ikke ofte barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger fra fødeavdelingen. En melding derfra tas meget alvorlig», skriver barneverntjenesten i Ytre Helgeland i sine dokumenter.

Akuttplassering
Etter to uker på sykehuset fikk Queen reise hjem med babyen, under tvil. Barnevernet kom stadig på besøk for å veilede og observere forholdet mellom mor og barn. En kveld etter at Queen hadde badet den lille gutten kastet hun ham opp i luften.

– Det var grunnen til det ble gjort et akuttvedtak, forklarer Roy.

Den ferske moren brøt sammen da barnevernet kom for å hente sønnen.

– Da kom de hit på kvelden, tre fra politiet og to fra barnevernet. Jeg lå og holdt henne på gulvet i en time, forteller han.

– Forstår ikke hvorfor de tok min sønn
Etter at barnet var tatt fra Queen og Roy, hyret barnevernet en sakkyndig psykolog som fulgte Queen i samspill med babyen. Psykologen konkluderte med at Queen trengte veiledning i hvordan hun skulle håndtere den lille gutten, og anbefalte at hele familien fikk opphold på et senter for familie og barn. Deretter mente hun at babyen kunne flytte hjem igjen.

Da saken kom opp i fylkesnemnda endret den sakkyndige sin konklusjon og støttet oppdragsgiveren i at barnet ikke burde flyttes tilbake til foreldrene. Beredskapshjemmet var nå omgjort til et fosterhjem.

– Jeg ville aldri trodd at dette kunne skje. Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor de tok min sønn, sier Queen Agho.

Nå forbereder den lille familien å ta saken videre til Tingretten. Barnevernet i Ytre Helgeland sier derfor at de ikke kan uttale seg i saken.

To søsken fra India

For tre år siden plasserte barnevernet i Stavanger to små søsken i et beredskapshjem. Familien var fra India.

– Dette var en helt ordinær barnevernssak fram til behandlingen i Fylkesnemnda i november 2011. Og så begynte den å forandre seg, sier Gunnar Toresen, barnevernsjef i Stavanger.

Etter at Barnevernet hadde plassert barna i beredskapshjem, startet en mediestorm i India. I et land med 20 millioner foreldreløse barn eksploderte nyheten om at Norske myndigheter hadde tatt fra en indisk familie sine to små barn.

Det var TV-historier under vignetten «Norway snatched children» og «The Norwegian Nightmare».

Press mot barnevernet
Etter hvert involverte politikere og myndigheter seg. Presset på Norge vokste, og etter råd fra Utenriksdepartementet innledet Toresen samtaler med diplomater fra den indiske ambassaden for å finne en annen løsning enn fosterhjem i Norge.

– Den første henvendelsen fra indisk ambassade kom i begynnelsen av desember. Da ba UD oss henvise til dem, og de vil gi generell informasjon om norsk barnevern. Så kom det en ny henvendelse nærmere jul, da hadde det åpenbart vært kontakt mellom ambassaden og UD, og da fikk vi et annet råd, nemlig at det var lurt å ta en samtale med ambassaden, og det gjorde vi da rett over nyttår, forteller Toresen.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at det var formelle grunner til at de først ga ett råd og senere et annet. Ambassaden hadde først bedt om å få møte barnevernsjefen uten foreldre eller foreldrenes advokat til stede. Et slikt møte mente UD ikke kunne finne sted, mens det ikke var noe i veien for et møte mellom ambassaden, barnevernsjefen og de indiske foreldrenes advokat.

Løsning i India
Til slutt fant barnevernet, familien, familiens advokat og ambassaden en løsning barnevernsjefen kunne leve med. Barnevernet sa fra seg omsorgen, som ble overdratt til barnas onkel. Den indiske ambassaden stemplet avtalen og barna fikk reise tilbake til India sammen med onkelen.

Barnevernet mente at de indiske foreldrene som var bosatt i Stavanger ikke hadde omsorgsevne. Men løsningen med onkelen mente Toresen at barnevernet kunne stå for.

Overprøvd av indisk rett
Men avtalen som var underskrevet og stemplet i Norge holdt ikke lenge i verdens nest største land. Da det ble bestemt at barna skulle bo med onkel i India, flyttet også mor tilbake til India, mens far ble igjen i Norge.

Etter få måneder bestemte en indisk domstol at mor skulle få barna tilbake. De flyttet dermed fra onkel og tilbake til mor, som norsk barnevern mente var uten omsorgsevne.

– Vår vurdering var jo at det ikke ville være noen god løsning. Men av og til får man vel bare tenkte man gjorde det man kunne, og så var det ikke godt nok, sier Toresen til NRK Brennpunkt.

En sak mellom stater

Jonas Gahr Støre (Ap) var utenriksminister da barnevernssaken i Stavanger skapte problemer for forholdet mellom India og Norge.

– På et morgenmøte med alle sjefene i UD sa jeg at framtiden for vårt forhold til verdens nest største land, som vi har store ambisjoner om å utvikle forbindelsene med, ligger i hendene til de barnevernansatte i Stavanger. Sånn er vår nye globale verden, sier Støre.

– Ja, på et tidspunkt kunne det føles sånn, sier barnevernsjefen i Stavanger.

Konflikten rundt det indiske søskenparet er den største internasjonale saken som norsk barnevern og norske politikere har opplevd til nå.

Men det er langt fra den eneste barnevernssaken som har ført til diplomatisk spenning.

Det norske barnevernet diskuteres i mange land, også på sosiale medier:

På ambassadørens bord
Nigeria er Afrikas største land, og en viktig handelspartner for norsk fiskerinæring og oljeindustri. I Norge bor det rundt 1500 innvandrere fra Nigeria.

NRK er med når Elvis Chi Nwosu besøker Benedict Onochie Amobi, Nigerias ambassadør til Sverige, Danmark, Finland og Norge.

Han forteller om situasjonen til Queen og Roy i Leirfjord, og viser bilder fra da han besøkte dem.

– Dette er en liten bygd i Nord-Norge, ti minutters kjøring fra huset deres ligger fosterhjemmet, forklarer Elvis.

– Du kan tenke deg hvordan det var å komme til dette stedet, gravid med et barn som ikke var ektemanns. Hele atmosfæren stresset henne opp før fødselen, sier han.

Diplomatisk knute
Denne saken har flere likhetstrekk med den indiske saken i tidlig fase. Ambassadør Amobi har i møte med det norske utenriksdepartementet tatt opp flere enkeltsaker der nigerianske kvinner har blitt fratatt barnet sitt av barnevernet.

I desember i fjor ble saken til Queen tatt opp i det nigerianske parlamentet. Politikerne vedtok å jobbe for å få babyen tilbake til mor.

Uavhengig av hvem som har rett i denne barnevernsaken, har den blitt en diplomatisk knute.

Den norske ambassadøren til Nigeria er invitert til parlamentet og må svare på spørsmål om barnevernets håndtering av den lille gutten i Leirfjord. Regjeringen vil sende to representanter for å bistå ambassadøren, og for å fortelle hvordan det norske barnevernet jobber i slike saker.

Flere saker
Saken til Queen er bare en av flere norske barnevernssaker som opprører ambassadøren.

– Det er minst sju eller åtte saker som vi mener er håndtert feil, sier ambassadør Amobi.

– Jeg forventer at norske myndigheter ser på disse sakene, og sørger for at de blir håndtert på best mulig måte, der man tar hensyn til behovene til barna og mødrene, sier han.

Ambassadøren forteller at han selv ble oppringt av Queen, og at hun gråt og fortalte sin historie.

«Ingen oppfatning av kultur»
Den lille gutten fra Nigeria vokser og knytter seg til sine fosterforeldre i Leirfjord. Tiden jobber mot Queen og Roy.

Tingrettsbehandlingen av omsorgsovertakelsen blitt utsatt. Queen og Roy må vente ytterligere to måneder på å få behandlet saken.

Kommuneadvokaten er ikke enig i at man trenger å ta spesielle hensyn til at gutten kommer fra en annen del av verden. Han skriver i sitt tilsvar til tingretten at «Gutten ble plassert i beredskapshjem/fosterhjem da han var vel to uker gammel og har således ingen oppfatning av kultur.»

– Kan ikke godta barneran
For å støtte Queen har ambassadør Amobi sendt sin nestkommanderende. Hun blir positivt overrasket når hun møter paret i Oslo.

– Jeg er veldig glad, for jeg ser noe helt annet enn det jeg leser i papirene. Jeg ser en normal kvinne, som er ekte og ærlig. Jeg forstår at dette har vært traumatisk for deg, sier Bridget U. Egbo, leder av konsulæravdelingen i Nigerias ambassade, til Queen.

– Den nigerianske staten kan ikke godta at noen konfiskerer våre barn, ikke under noen omstendigheter eller på grunn av falske påskudd, sier Egbo.

– Slik er holdningen til den nigerianske regjeringen, og mandatet ambassaden har fått. Så lenge vi vet at du snakker sant, fordi vi har møtt deg og vet at du kan ta vare på ditt eget barn, mener den nigerianske staten at babyen din må leveres tilbake, legger hun til.

– Vi skal ikke gå imot norske lover, men Norge kan heller ikke gå imot FNs menneskerettigheter eller Nigerias lover, sier Bridget U. Egbo.

– Ikke grunnlag for omsorgsovertakelse
Den nigerianske ambassaden har gitt Roy og Queen penger til en ny psykologutredning. De har flere møter med spesialist i klinisk psykologi, Einar C. Salvesen, som har lang erfaring som sakkyndig i barnevernsaker.

Han reagerer på at barnevernet krevde omsorgsovertakelse basert på observasjoner fra en periode der Queen var under ekstremt press.

– For at man skal kunne si noe om et menneskes omsorgsevne, kreves en trygg ramme. De observasjonene barnevernet har av Queen sier antagelig lite om hennes faktiske ressurser eller hvordan hun er som mor under normale forhold, ifølge Salvesen.

Han mener omstendighetene rundt fødselen og kommunikasjonsproblemene med barnevernet, ikke gav grunnlag for å gi en dekkende vurdering på det tidspunktet.

– Roy beskriver hvordan Queen stivnet når barnevernet kom opp veien der de bor. Hele situasjonen var preget av stress og angst, sier han.

Han har møtt Queen og Roy flere ganger, og forteller at Queen virket stiv og lite tilstede i deres første møte, men at dette etter hvert endret seg, da hun følte seg tryggere på ham, og ikke minst respektert og hørt.

– Jeg oppfatter at de samtalene vi har hatt har hjulpet henne til å formulere hva hun har opplevd. Hun har fått en stemme og gjenvunnet verdighet, sier Salvesen.

Salvesen mener det må gjennomføres nye observasjoner, under trygge forhold, for at tingretten skal kunne foreta en kvalifisert vurdering.

– Oppadgående trend
Jonas Gahr Støre tror vi kan forvente flere slike saker framover.

– Dette kommer på politikernes bord fordi mediene forfølger sakene, og fordi myndighetene i andre land kommer til norske myndigheter, og vi kommer til andre lands myndigheter og representerer våre borgere, sier han.

– Det skjer oftere nå enn før, fordi vi reiser mer, og mediene er mer på så informasjonen sprer seg.

– Når våre barn er i en vanskelig situasjon i et annet land, trigger det veldig sterke følelser. Det gjelder barneskjebner og en motsetning om de blir godt nok ivaretatt i det landet. Det er en ganske kraftig miks i vårt globale mediesamfunn, sier Jonas Gahr Støre.