– Vi ble glemt av Arbeidstilsynet

– Vi følte at vi ikke levde. Vi jobbet hele tiden, på morgenen, på kvelden, på dagen, sier en mann i 20-årene fra Romania som vi velger å kalle «Razvan».

Han jobbet over ett år som bilvasker hos Alnabru Bilvask og Bilpleie. I januar i år ble eieren siktet for tvangsarbeid. Nå har Razvan og hans arbeidskamerat «Claudiu» fått beskyttelse i Norge i påvente av eventuell rettssak mot sjefen de anmeldte.

Begge er redde og ønsker å være anonyme.

• Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil» i kveld

– Vi hadde aldri fridager

I juli 2016 gjennomførte Arbeidstilsynet en kontroll hos Alnabru Bilvask og Bilpleie AS i Oslo, drevet og delvis eid av en afghaner.

Under tilsynet snakket to av tilsynsmedarbeiderne med sjefen. Arbeiderne – hovedsakelig rumenere – ble invitert inn på pauserommet av en tredje representant for Arbeidstilsynet som snakker rumensk.

Ifølge Razvan, som var til stede, spurte hun dem rutinespørsmål om arbeidernes vilkår i vaskehallen.

Det var som å åpne en demning. Arbeiderne hadde i lengre tid vært frustrerte over arbeidsforholdene.

– Vi jobbet 14 timers dager, sju dager i uka. Vi hadde ikke fridager. Hvis jeg sa til sjefen at jeg var sliten, sa han at jeg kunne gå og legge meg og sove en time eller to. Etterpå måtte jeg komme tilbake å fortsette å jobbe, forteller Claudiu.

– Levde i terror

– Vi var våte hele tiden og brukte mye kjemikalier for å vaske bilene. Vi fikk sår og sprukket hud. Bare iblant fikk vi hansker som var veldig tynne og fort ble ødelagt, sier Razvan.

En dag var Razvan utslitt, og følte seg dårlig etter lengre tid med arbeidsdager på opptil 16 timer. Han gikk og sa ifra at han ikke orket så lange arbeidsdager lenger.

– Da ble sjefen så rasende at han slo meg to ganger i ansiktet. Jeg sa da at jeg ville ta bussen hjem. Da kom han etter meg og slo meg med neven en gang til bakfra, sier Razvan, som forteller at sjefen ofte var aggressiv og kjeftet på dem hele tiden om at de måtte jobbe fortere med å vaske bilene.

– Jeg levde i terror og har fått helseproblemer og nerveproblemer etterpå, sier Claudiu.

Ingenting skjedde

Etter at arbeiderne hadde varslet om arbeidsforholdene under tilsynet i juli 2016, skjedde imidlertid ingenting, forteller de.

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. Men vi ventet forgjeves. Vi ble glemt, ingen brydde seg om oss, forteller Razvan, som opplevde at han jobbet som et slave i vaskehallen på Alnabru.

Arbeidstilsynet mener imidlertid at de tok grep ved at deres representant under tilsynet i juli informerte arbeiderne om Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA), et felles kontor for politiet, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

– Arbeidstilsynet er en av etatene på Servicesenteret, og her gir vi direkte veiledning. Vi gjorde altså arbeidstakerne oppmerksom på hvor de kunne få snakket om saken sin og få hjelp med denne, sier Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet.

Opprørt over Arbeidstilsynet

Razvan sier på sin side at han ikke fikk slik informasjon fra Arbeidstilsynet.

Advokat Gunhild Vehusheia, som representerer arbeiderne, er opprørt over Arbeidstilsynets mangel på reaksjoner. Hun mener det ikke holder at arbeiderne eventuelt ble informert om SUA.

– Det mine klienter fortalte Arbeidstilsynet om under tilsynet i juli, var så grovt at de på eget initiativ burde anmeldt det, sier hun.

– Arbeidstilsynet oppfattet ikke at den informasjonen vi fikk på tilsynet i juli fikk var av en slik karakter at det var grunn til å anmelde. Den informasjonen fikk vi først i oktober, da arbeidstakerne kom til SUA, svarer Halmrast.

Jobbet 71 timer i uka

NRK Brennpunkt har gått gjennom alle tilsynsdokumentene i saken.

I august, en måned etter tilsynet hos Alnabru Bilvask og Bilpleie, varslet Arbeidstilsynet i en rapport om en rekke brudd på arbeidsmiljøloven, blant annet om mangel på overtidsbetaling og arbeidstid på opptil 71 timer på en uke.

Arbeidstilsynet ga samtidig pålegg til arbeidsgiveren om å rydde opp og utarbeide systemer for å rette opp feilene.

Alt i orden, ifølge Arbeidstilsynet

Den 11. oktober, tre måneder etter at arbeiderne hadde fortalt om de vanskelige arbeidsforholdene, mottok Alnabru Bilvask og Bilpleie et nytt skriv fra Arbeidstilsynet.

Her står det at tilsynet har avsluttet saken og at forholdene i vaskehallen nå er godkjente. Bakgrunnen var at de i mellomtiden hadde mottatt dokumenter og skjemaer per e-post fra arbeidsgiveren som ifølge Arbeidstilsynet viste at «påleggene var oppfylt».

– Hvorfor lukket dere saken?
– Det var den dokumentasjonen vi fikk fra arbeidsgiver, som viste at forholdene var i orden. Men det at vi lukker en tilsynssak, betyr ikke at vi slutter å følge med på virksomheten, svarer Halmrast.

Arbeidstilsynet konkluderte altså med at alt nå var i orden hos Alnabru Bilvask og Bilpleie, basert på arbeidsgiverens egenmelding i form av skriftlig innsendt erklæringer og skjemaer.

– Hårreisende

Arbeiderne reagerer kraftig når de får vite om dette av NRK Brennpunkt.

– Vi kan ikke stole på dem nå. Tilliten er fullstendig borte, sier Razvan.

– Det er hårreisende at Arbeidstilsynet velger å lukke en sak uten å sikre at arbeidstakerne faktisk har fått den bistanden som de så åpenbart trengte, sier advokat Gunhild Vehusheia, som igjen påpeker at arbeiderne fortalte Arbeidstilsynet om de vanskelige arbeidsforholdene allerede tre måneder tidligere.

– Det er lett å forstå at de mister tilliten, når de faktisk turte å si ifra hvor ille ting var og det ikke skjedde noe i etterkant, legger hun til.

Varslet samme dag

Tilfeldighetene gjorde at de rumenske arbeiderne samme dag som Arbeidstilsynet lukket saken – 11. oktober i fjor – til slutt hadde fått nok av forholdene i vaskehallen. I samla flokk gikk de til SUA, varslet om forholdene hos Alnabru Bilvask og Bilpleie og ba om hjelp.

– Da fikk vi så alvorlig informasjon om tvangsarbeidsproblematikk at vi rådet dem til å henvende seg til politiet om den saken. Og vi fikk også en alvorlig bekymringsmelding i vårt system. Vår medarbeider varslet tilsynslederen sin, og vi var i kontakt med politiets menneskehandelgruppe og planla nytt tilsyn, forklarer Halmrast i Arbeidstilsynet.

Dette ble starten på en prosess som førte til at politiet satte i gang en etterforskning av forholdene i vaskehallen, og som ledet til siktelse mot sjefen på Alnabru Bilvask og Bilpleie for tvangsarbeid.

– Sjefen truet meg

Rumenernes varsling av arbeidsforholdene var ikke første gang myndighetene fikk høre om vanskelige forhold i vaskehallen på Alnabru.

Allerede høsten 2015 varslet en av de ansatte politiet om dette.

– Jeg jobbet 12 timer hver eneste dag, sju dager i uken i to måneder, forteller Maciej Kaczor, som er fra Polen.

Han ble lovet 15.000 kr i månedslønn, men forteller at han bare fikk småpenger til mat. Da han klaget på arbeidstiden og lønna, fikk han problemer.

– Da begynte sjefen å true meg med folk han kjente; at de ville finne meg og skade meg hvis jeg krevde ting eller meldte fra til noen, sier Kaczor.

Hørte aldri noe fra politiet

Til slutt ble forholdene så uutholdelig at han tok mot til seg og gikk og meldte fra på Stovner politistasjon. Det skjedde 17. september 2015, over ett år før de rumenske arbeiderne rømte fra samme arbeidsplass.

– Jeg avla en forklaring hos politiet som tok omtrent to timer. En kvinne tolket for meg. Jeg beskrev alt som hadde skjedd i vaskehallen i detalj, forteller han.

To dager seinere dro han hjem til Polen. Siden har han ikke hørt fra politiet.

– De lovet at de ville avhøre sjefen og undersøke om det jeg fortalte virkelig stemte. Politiet fikk min e-postadresse og mitt telefonnummer. Men ingen har ringt meg. Ingen har kontaktet meg etter at saken ble kjent, sier Kaczor.

– Dette er ukjent for meg, men dersom dette stemmer er det egentlig nok et eksempel på hvor lite samfunnet generelt har klart å gjøre for å beskytte arbeidere mot sosial dumping, sier advokat Vehusheia, når hun får høre historien til Kaczor.

– Det brukes veldig mange fagre ord. Det holdes konferanser, lages utredninger. Men i realiteten har ikke de utenlandske arbeiderne et godt vern, mener hun.

Henlagt etter to uker

Det tok kun to uker fra Kaczor anmeldte sin sjef for trusler, til politiet på Stovner henla saken.

Politiet har ikke svart på flere av NRK Brennpunkts spørsmål i saken, for eksempel om de avhørte sjefen i vaskehallen på Alnabru eller andre arbeidere.

Påtaleleder Trude Maren Buanes viser til at ansvarlig for saken den gang har sluttet, og at hun derfor bare kan basere seg på den informasjonen som er arkivert.

Buanes mener saken trolig ble henlagt på mangel på bevis fordi Kaczor ikke hadde vitner til truslene.

– Hadde påtaleansvarlig tolket anmeldelsen til ikke å gjelde trusler, men menneskehandel ved tvangsarbeid, skulle etterforskningen av saken vært sendt til de som er ansvarlig for etterforskning av den type saker, sier påtaleleder Buanes.

Siktet for menneskehandel

I begynnelsen av januar i år ble sjefen i Alnabru Bilvask og Bilpleie siktet for menneskehandel.

Razvan og Claudiu hadde da allerede blitt innvilget refleksjonsperiode, en ordning som beskytter og gir opphold i Norge for folk som står fram og forteller om tvangsarbeid og menneskehandel.

17. januar i år gikk politiet og Arbeidstilsynet til felles tilsyn i vaskehallen på Alnabru. Det endte nå med at også Arbeidstilsynet anmeldte vaskehallen for brudd på arbeidsmiljøloven.

– Arbeidstilsynet fulgte opp med en omfattende tilsynsrapport og en anmeldelse basert på tilsynene vi har gjort på Alnabru, forteller Halmrast i Arbeidstilsynet.

Hvorfor er bilvask så billig?

I mars ble Alnabru Bilvask og Bilpleie AS slått konkurs. Carina Wold, advokaten til den siktede sjefen for vaskehallen, sier til Brennpunkt at hennes klient ikke ønsker å stille til intervju, og at hun ikke ønsker å kommentere saken på det nåværende tidspunkt.

Politiet kan foreløpig ikke si annet enn at de etterforsker saken opp mot menneskehandel bestemmelsene.

Men førstebetjent Thor Martin Elton i menneskehandelgruppa i politiet har en oppfordring: Han mener at folk må stille spørsmål når tjenestene er så billige.

– Prisene for bilvask henger ofte ikke på greip. Vi har vært borti vaskehaller hvor det koster et par hundre kroner for både innvending og utvendig vask av bil. Det er helt andre priser på renommerte og seriøse steder, sier Elton, som oppfordrer publikum til å kreve å få betale med kort og få kvittering.

– Vi fattige har ingen sjanse

De to rumenerne sitter i dag i skjul i en bolig som Frelsesarmeen driver for menn som er utsatt for tvangsarbeid. Deres tro på å oppnå rettferdighet i Norge er ikke stor.

– Da jeg kom til Norge, drømte jeg om å hjelpe familien min og skaffe meg en bedre fremtid. Men her i landet er det bare de som har høyere status som får rettigheter. Vi som er fattige folk, eller vi som er rumenere, har ingen sjanse, sier Razvan til NRK Brennpunkt.