Slik lagde vi historien om de truede insektene

I artikkelen «Hvis insektene forsvinner» på NRK.no kan du bli med inn i insektenes utrolige verden.

Her får du et innblikk i hvordan vi lagde artikkelen, og researchen som ligger bak fortellingen:

Over 2000 bilder

Over en sommer har journalist André Håker tatt mer enn 2000 nærbilder av insekter i den norske skogen. Målet var å finne ut hvordan det står til med de gode hjelperne våre.

Alle bildene er tatt av levende insekter, og er artsbestemt i samarbeid med forskere og eksperter. Bildene er fargebehandlet på vanlig måte. På noen få av bildene er bakgrunnen forlenget slik at bildet fyller hele skjermen. Bildene er hovedsakelig fra Finnskogen i Austmarka, forskjellige skoger i Nes, Gaular (Viksdalen og Gaularfjell), Førde, og Nordmarka i Oslo.

Teksten er basert på omfangsrik research og vi har intervjuet norske forskere ved landets fremste institusjoner på natur- og insektforskning, deriblant Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Artsdatabanken og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Når saken referer til «forskere NRK har snakket med» vil vi spesielt peke på disse bidragsyterne:

• Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU
• Siri Lie Olsen, forsker, planteøkolog, NINA
• Jens Åström, forsker, økolog med fokus på insekter, NINA
• Sandra Åström, forsker, økolog med fokus på insekter, NINA
• Rannveig Margrete Jacobsen, forsker, økolog med fokus på insekter, NINA
• Sondre Dahle, overingeniør, entomolog, NINA
• Andrea Miller, forsker, veterinær, NINA
• Marianne Evju, seniorforsker, planteøkolog, NINA

Insekter bor overalt i naturen, men skogen er et spesielt viktig habitat. Landbruks- og matdepartementet forvalter norsk skog og gjennomfører Stortingets politikk på området. Skogeierforbundet representerer private skogeiere i Norge. Begge har bidratt med research og kommentarer, spesielt i delen som handler om skog og hogst.

Dør insektene ut i Norge?

Det er ingen som har en helhetlig oversikt over den totale mengden insekter i Norge. Derfor er det heller ikke mulig å si med sikkerhet i hvilken grad insekter forsvinner fra norsk natur. NRK har skrevet historien om hva som vil skje dersom de forsvinner, men det er ikke grunnlag for å si at alle insekter vil forsvinne i Norge.

I 2016 kom FNs naturpanel med en rapport om pollinerende insekter, økosystemer og matforsyning, som viste at over 40 prosent av bestandene er i nedgang. Senere, i 2019, ble en tysk global forskningsrapport om insektnedgang publisert. Den tok for seg 73 tidligere studier om nedgangen i insektbestander over hele verden, og konkluderte med at alle insekter kan være utryddet innen 100 år. Akkurat denne konklusjonen om total utryddelse ble kritisert i ettertid på grunn av metoden som ble brukt.

Den siste globale rapporten fra FNs Naturpanel, publisert 6. mai 2019, har et usikkert anslag om at 10 prosent av insektartene står i fare for å dø ut i løpet av noen tiår.

Forskerne ved Norsk institutt for naturforskning peker på at det riktigste er å snakke om faren for et inntektstap, hvor mangfoldet av insektarter står i fare for å tynnes ut som følge av menneskelig påvirkning i naturen. Miljødirektoratet peker spesielt på arealendringer som en grunn til at insektene trues. I dag står mange norske insektarter på Norsk rødliste for arter. Deriblant er 30 prosent av humler i og bier i Norge oppført på listen og står dermed i fare for å dø ut. Sommeren 2020 satte Miljødirektoratet i gang overvåking av insekter i 20 områder på Østlandet som starten på en nasjonal overvåking.

Spyflua, åtselgraveren og Stenurella melanura

Historien om spyfluen og åtselgraveren er basert på intervju med professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU. At spyfluen kan lukte kadaver fra flere kilometers avstand er opplyst i blant annet boken «Natural History of the Chicago Region» av Joel Greenberg. At åtselgraveren flytter kadaver er vel dokumentert av National Geographic. Stenurella melanura er en blomsterbukk som legger eggene sine i dødt treverk og trives på prestekrager, ifølge forskerne Rannveig Margrete Jacobsen og Anne Sverdrup-Thygeson. De har begge gitt utdypende informasjon om dette insektet.

Sykdommer og parasitter

«Hadde ikke begravelsesbillen og andre småkryp gjort jobben, ville skogsstien på søndagsturen din vært strødd med kadaver. Døde dyr ville blitt liggende igjen på bakken og gjære. Det ville vært et perfekt sted for sykdomsspredende virus, bakterier og parasitter. Miltbrann, harepest, toksoplasmose og salmonella for eksempel.» Dette er basert på intervju med forsker og veterinær ved Norsk institutt for naturforskning, Andrea Miller.

Blomstereng minker i Norge

«Blomsterengen med prestekrager, der herr og fru Stenurella trives og bor, har det blitt færre av i deler av Norge», viser tall fra NIBIO-rapporten «Blomsterrike tørrbakker forsvinner på Østlandet». Forskerne registrerte 30 prosent nedgang i antall prestekrager i perioden mellom 2004 og 2014, målt i utvalgte fylker. Rapporten forteller også at de artsrike blomsterengene er i ferd med å forsvinne.

Flyvende insekter

«Før i tiden ble flyvende insekter skvist på frontruter i hopetall. Sjåfører på Autobahn i dag bruker mindre tid på å skrape og skrubbe.» Dette er en observasjon som ble gjengitt av tyske forskere i forbindelse med forskningsrapporten som viste en nedgang på 75 prosent av flyvende insekter over 27 år. At biler er blitt mer aerodynamiske i utformingen kan naturligvis også ha noe å si for antallet insekter som treffer frontruter. Men den britiske avisen The Guardian har senere omtalt to forskningsrapporter som finner bevis for nedgang i antall insekter som treffer biler.

Rapporten om at tre av fire flyvende insekter har forsvunnet i Tyskland ble publisert i 2017 og vakte stor oppsikt. Studien var et samarbeid mellom Radboud-universitetet i Nederland og Entomological Society Krefeld i Tyskland. Forskerne hadde fulgt med på insektbestanden i 63 naturreservat i Tyskland og funnet en kraftig nedgang i mengden insekter.

Villmarkspreget natur i Norge

Kartet som viser grønne flekker for hundre år siden og nå, er laget av Miljødirektoratet. De definerer villmarkspregede naturområder som områder fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep, som veier, strømmaster og turbiner.

Kartet sier ikke noe om tilstanden for skog i Norge eller hvor mye skog som er hugget. Arbeidet med kartene har pågått i flere tiår og ble først beskrevet i denne rapporten fra 1995. Tallene oppdateres på Miljødirektoratets nettsider.

Debatten om døde trær og insekthjem

Det er etablert naturforskning at svært mange insekter klekkes og bor i dødt trevirke i skogen. Derfor peker økologer og biologer på at gamle trær må få ligge og råtne, slik at de blir gode hjem for insektene.

Begrepsapparatet for å beskrive skogstilstand i Norge er mangfoldig. «I Norge i dag er det under 3 prosent gammelskog igjen», skriver vi. Forskerne skiller mellom naturskog, urskog, kulturskog, og villmarkspreget skog, alle med tilhørende definisjoner. Hvis vi setter grensen for gammelskog ved 160 år, uansett treslag og produksjonsevne, er 3,1 prosent av skogen i Norge å regne som gammelskog. Andelen gammelskog øker.

For hundre år siden var skogen i Norge nesten uthogd og i dårlig tilstand som følge av gruvedrift, eksport og behov for brenneved. Landbruks- og matdepartementet peker på statistikk fra Landsskogtakseringen som viser at det er blitt flere døde trær, mer gammel skog over 120 år og flere grove trær som følge av målrettet politikk. Forskerne NRK har snakket med, deriblant Anne Sverdrup-Thygeson, stiller spørsmål med sammenlikningen fra det historiske bunnivået. Hun peker i en kronikk i Aftenposten viten på at man kan få to helt ulike, men begge riktige svar på spørsmålet om det er mer død ved i skogen nå enn før: «Det kommer nemlig an på hva du mener med ‘før’. Sammenligner vi med skog slik den var før vi mennesker satte vårt tydelige avtrykk, eller sammenligner vi med skogtilstanden for 100 år siden?»

Skogeierforeningen peker på at viktige leveområder for insekter kartlegges før det hogges skog. Områder med gammel skog og døde trær settes av i såkalte nøkkelbiotoper uten hogst. I Norge er det satt av mer enn 70.000 slike nøkkelbiotoper, ifølge foreningen. De peker også på at nesten all skog i Norge er miljøsertifisert etter de strengeste regler.

Nedbryting av høstløv

Filmen som viser nedbrytingen av høstløv er laget den nederlandske mikrofotografen Wim van Egmond. Filmen viser hvordan insekter, men også andre småkryp som meitemark, bidrar til å bryte ned biologisk materiale. Altså viser ikke filmen nedbryting av kun insekter, men også andre småkryp i naturen.

«Pollineringsarmeen»

Pollineringsarmeen er et ikke-vitenskapelig begrep for å beskrive viktige pollinatorer utenom humler og bier, som er de mest kjente. Blomsterbukker, kulehaleflue, droneflue og husfluer er også blant artene som pollinerer blomster, og de har gjort dette før bier og humler dukket opp. Studien «Wild Pollinators Enhance Fruit Set of Crops Regardless of Honey Bee Abundance» peker på at de ville pollinerende insektene var dobbelt så effektive i å befrukte og pollinere avlinger sammenliknet med om bare honningbiene gjorde jobben. Rapporten ble publisert i 2013. At fluene på Finse gjør 80 prosent av pollineringen, kommer frem i denne norske studien fra NMBU.

Færre blåbær uten insekter

Ved Norsk institutt for naturforskning pågår det forskning på betydningen av insekter for blåbær og samspillet mellom insekter, planter og smågnagere. Studiene er ikke fagfellevurdert og publisert, men de foreløpige resultatene viser at humler har betydning for mengden bær plantene produserer. Forskerne så at bærene både minket i størrelse og fikk lavere vekt da humlene ikke slapp til gjennom nettingen. Siri Lie Olsen ved NINA har spesielt bidratt med research og fakta om blåbær og humler. Mer om blåbær og humler her.

Norske arter på rødlisten

Artsdatabanken peker på at 30 prosent av humler og bier er ført opp på rødlisten. Det vil si at dette er arter som er nær truet, sårbare, sterkt truet, kritisk truet, regionalt utdødd eller at det er datamangel. Av alle pollinerende insekter registrert i Norge er 25 prosent ført opp på Norsk rødliste, ifølge Miljødirektoratet. Den grå listen med navn over insekter som er truet, er hentet fra Artsdatabanken. Listen er ikke fullstendig, ettersom den kun inneholder insekter med norske navn. Truede arter med latinske navn er for eksempel ikke inkludert.

Fire norske statsbudsjett

FNs naturpanel (IPBES) publiserte i 2015 et anslag over hvor mye de pollinerende insektenes bidrag til jordbruket er verdt per år. Panelet kom frem til at summen kunne være opptil 577 milliarder amerikanske dollar. Omregnet til dagens verdi av dollar og kalkulert med et norsk statsbudsjett for 2019 tilsvarer det rett rundt fire statsbudsjett i året.

Hva må gjøres for å redde insektene?

Mye kan gjøres for å redde insektene, både på individnivå og samfunnsnivå. Listen som viser hva du kan gjøre, er basert på Anne Sverdrup-Thygesons tips. Hun har også kommet med innspill til hva vi må gjøre som samfunn. Samtidig har Landbruks- og matdepartementet kommet med sine innspill, i tillegg til Skogeierforbundet.

Har du flere spørsmål om insekter du ikke fikk svar på her, kontakt NRKs journalister Andre Håker eller Martin Holvik.