PST sjekker flyktninger for å hindre at krigsforbrytere får opphold

Hopp til innhold

For å være sikker på at det ikke skjer, har UDI bedt om hjelp fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og fra KRIPOS i utvelgelsen av flyktninger som skal få komme til Norge. KRIPOS har det nasjonale ansvaret for etterforskning av krigsforbrytelser og folkemord.

Formålet med samarbeidet er å avdekke falske historier og personer som ikke har krav på beskyttelse som flyktninger, og det er første gang UDI ber om slik bistand.

– Ingen av søkerne skal utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, så der kommer PST inn i bildet, sier Tonje Øyan som leder UDIs uttak av kvoteflyktninger.

Stjeler flyktningers identitet

UDI er også opptatt av å sikre at det er de samme personene som gis asyl og opphold i Norge som faktisk kommer til landet. Politiets utlendingsenhet fotograferer flyktningene og samler inn fingeravtrykk for kontroll. Ved ankomst til Norge blir identiteten sjekket opp mot det som er registrert i Midtøsten. Flyktningene har avtale om å komme til Norge innen seks måneder etter at UDI har fattet asylvedtaket.

I perioden etter at de har fått beskjed om opphold i Norge, oppstår en helt ny sikkerhetsrisiko for flyktningene. Den grundige identitetssjekken øker flyktningenes egen sikkerhet, ved at et identitetstyveri blir hensiktsløst. En identitetstyv vil høyst sannsynlig bli avslørt av grensekontrollen.

PST mener flyktninger har blitt kidnappet og drept i forbindelse med identitetstyverier, og papirene deres siden solgt og misbrukt. Garantien om asyl og beskyttelse i Norge har stor verdi på svartebørsen og Brennpunkt kjenner til at undersøkelser om slike identitetstyverier har blitt gjennomført i tilknytning til UNHCRs flyktningleir Dadaab i Kenya. Politiet kjenner ikke til at noen har sluppet inn i Norge på bakgrunn av slike identitetstyverier.

– PST og UDI pålagt å samarbeide

Selv om det er første gang PST og UDI samarbeider direkte under uttaket av flyktninger som skal til Norge, så har organisasjonene lenge vært pålagt av justisdepartementet om å samarbeide. Dette samarbeidet reguleres av en avtale som ifølge UDI er unntatt offentlighet. Den hemmelige avtalens eksistens framkommer i UDIs instruks knyttet til uttaket av kvoteflyktninger.

Avhoppere og personer som har hatt sentrale roller i en konflikt har gjennom mange år vært viktige informanter for sikkerhetstjenesten i politiet.

Informasjon fra slike personer kan gi sikkerhetstjenesten verdifull kunnskap om hvordan for eksempel et regime eller en terrorbevegelse er organisert og hvem som er de innflytelsesrike personene innenfor en organisasjon. Informasjonen utveksles med andre samarbeidende sikkerhetstjenester og gir det norske politiet adgang til kilder og informasjon i andre lands tjenester.

Enkelte av personene som POT/PST tidligere samarbeidet med er seinere blitt utvist fra Norge av domstolene, fordi de ble ansett å være en fare for rikets sikkerhet. Politiets syn er at disse personene etter ankomst til Norge ble radikalisert på en måte som politiet ikke kunne forutse da man inngikk samarbeid med dem.

Samarbeidet med POT, utvist fra Norge

Nylig ble en afghansk flyktning, Abdul Rauf Mohammad, som kom til Norge gjennom FN-systemet, kastet ut. Myndighetene ønsket ikke å la ham fortsette å bo her fordi han ble ansett som en fare for grunnleggende nasjonale norske interesser, og tirsdag 8. juli i år ble Abdul Rauf Mohammad mot sin vilje satt på et fly til Kabul og transportert ut av Norge. Gjennomføringen av utvisningsvedtaket fra 2011 ble gjort i all hemmelighet, fordi han ifølge Justisdepartementet utgjorde en trussel mot norske og allierte interesser.

Norske myndigheter mener Mohammad spilte rollen som mentor i radikaliseringen av en gruppe på 25 unge menn som PST mente planla terroraksjoner i Norge og i andre land.

Mohammad ble i flere år etter ankomsten til Norge for snart 14 år siden ansett av Politiets Overvåkningstjeneste (POT) som en viktig informant, fordi han hadde sittet sentralt i ledelsen av Taliban i årene før han valgte å hoppe av og flykte.

POT ba om familiegjenforening

Etter at mannen var kommet til Norge la ledelsen i POT press på UDI for å få innvilget asyl for fire av Abdul Rauf Mohammads familiemedlemmer. De var truet på livet der de oppholdt seg og POT hadde behov for et godt samarbeidsklima med Mohammad.

I et brev fra Politiets Overvåkningstjeneste til UDI datert 13. november 2001 som NRK har tilgang til, framgår det at man betrakter den afghanske flyktningen Abdul Rauf Mohammad som en verdifull ressursperson/kilde i kampen mot internasjonal terrorisme. Det var for å kunne holde på Rauf Mohammad som informasjonskilde at politiet kontakt UDI for familiegjenforening.

«I forbindelse med NATOs og FNs arbeid mot internasjonal terrorisme samarbeider Mohammad nå med vestlige sikkerhetstjenester, inkl. POT. Dette relaterer seg til Afghanistan og situasjonen i Taliban. Dersom samarbeidet skal føres videre er det en forutsetning at hans familie kommer ut av Pakistan og i sikkerhet.», skrev POT i brevet til UDI. Saken endte med at familiegjenforening ble innvilget.

Krekar ga viktig etterretningsinformasjon

Også Mulla Krekar, eller Najmuddin Faraj Ahmad som han egentlig heter, kom til Norge som flyktning gjennom FN-systemet. Krekar ble avhørt av POT en rekke ganger og opplysningene i avhørene ble sett på som så interessante at det skal ha kommet sikkerhetsagenter fra andre land til Norge for å overvåke ham.

Opplysninger om Krekars nettverk i Ansar al-Islam var et av etterretningsfundamentene som USAs president George W. Bush brukte for å sikre støtte for den amerikanske invasjonen i Irak.

Krekar er nå erklært uønsket og dømt av en norsk domstol til utvisning fra landet. Mannen blir likevel ikke sendt tilbake til Irak fordi det er stor fare for at han vil bli dømt til døden eller drept ved ankomst i hjemlandet. Både den sittende regjeringen og den forrige mener at å iverksette utvisningen kan føre til brudd på menneskerettighetene fordi Krekars liv settes på spill.

Hva med avhoppere nå?

Under flyktninguttaket i Midtøsten har UDI vært opptatt av å sile ut flyktninger som har hatt nær tilknytning til de stridende partene fordi de vanskelig kan ha vært i en slik posisjon uten å delta i krigshandlinger.

Til sammen i årets uttak ble 14 flyktningsaker fra UNHCR avvist fordi UDI ikke festet lit til historiene og forklaringene deres.

Arbeidet i Midtøsten reiser spørsmål om PSTs bistand til UDI innebærer at sikkerhetstjenesten har endret synet på hva som er norske nasjonale sikkerhetsinteresser. Det reiser også spørsmålet om hva som vil skje dersom det faktisk kom en avhopper i gruppen som UNHCR ønsker å bosette i Norge.

– PST har ikke endret syn

Brennpunkt har spurt PST om synet på dette.

– PST har ikke endret synet på hva som er innenfor en norsk sikkerhetsinteresse og innenfor våre oppgaver, så svaret på dette er et klart nei, sier informasjonssjef Martin Berntsen i PST til NRK.

– Vår tjeneste er helt avhengig av informasjon for å gjøre gode sikkerhetsmessige vurderinger, sier Berntsen.

Hvordan PST vil behandle avhoppere eller personer som kommer med en lignende «etterretningsverdi» som Krekar og Abdul Rauf Mohammad hadde da de dukket opp, ønsker ikke PST å si noe om.