Taliban-minister kastet ut av Norge i hemmelighet

Den tidligere helseministeren i Taliban-regjeringen i Afghanistan, Abdul Rauf Mohammad, er etter det NRK kjenner til pågrepet og sendt ut av Norge.

Laster innhold, vennligst vent..
Rauf 1

UTVIST: Den tidligere helseministeren i Talibanregjeringen, Abdul Rauf Mohammad, har vært bosatt i Drammen siden 2000, men ble varslet utvist i 2011. Nå har han blitt sendt ut av landet i all stillhet.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Mohammad fikk varsel om utvisning fra Norge i 2011, men utvisningen har til nå ikke vært satt ut i livet. Myndighetene mener at den tidligere vikarierende helseministeren i Taliban-regimet i Afghanistan har vært sentral i det ytterliggående islamistmiljøet i Norge.

I forbindelse med utvisningsvarselet uttalte Justisdepartementet at begrunnelsen er at Mohammad skal være en trussel mot norske og allierte interesser.

Flere uavhengige og sentralt plasserte kilder sier til NRK at utsendelsen skjedde 8. juli i år og at han da ble satt på et fly med destinasjon Kabul i Afghanistan.

Tause aktører

Brynjar Meling

TAUS: Mohammads advokat Brynjar Meling.

Foto: Øijord, Thomas Winje / SCANPIX

Etter det NRK erfarer skal Politiets sikkerhetstjeneste (PST) være blant dem som mener at Mohammad utgjør en trussel mot Norge.

Mohammad har vært i både politiets og medias søkelys i flere år, men utsendelsen har skjedd i stillhet. Både justismyndighetene og Mohammads skiftende advokater har tidligere uttalt seg villig om saken, men nå er de tause. Hverken Mohammads advokat Brynjar Meling, Justisdepartementet eller Utlendingsnemnda ønsker å kommentere saken.

– Jeg kan ikke uttale meg med henvisning til taushetsplikt, sier Meling til NRK.

Verdifullt byttemiddel

Anders Anundsen, leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget

TAUS: Justisminister Anders Anundsen.

Foto: Johan B. Sættem

Historien om den tidligere Taliban-ministeren Abdul Rauf Mohammad er full av paradokser. Som tidligere regjeringsmedlem i det Taliban-styrte Afghanistan hadde han detaljert informasjon om de indre sirklene i Taliban. Denne informasjonen var gull verdt for norske hemmelige tjenester som byttemiddel med andre vestlige etterretningstjenester etter angrepet på World Trade Center i 2001.

Samtidig er det historien om hvordan en mann som senere skulle betraktes som en av ideologene bak radikaliseringen av en rekke unge norske muslimer, blir importert til Norge. En mann som til slutt ender med å bli sett på som en som må utvises fra Norge av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

I april 2000 møter den da 41 år gamle afghaneren Abdul Rauf Mohammad opp hos FNs flyktningorganisasjon UNHCR i Pakistan, og forteller at han er et tidligere regjeringsmedlem i Taliban-regjeringen.

Han hevder at livet hans nå står i fare og han vil ha beskyttelse umiddelbart.

NRK har fått tilgang til referatet fra dette asylavhøret der Mohammad forteller en dramatisk livshistorie.

Helllig kriger

Allerede i 1978 flyttet Abdul Rauf Mohammad fra Afghanistan til Pakistan. Faren hans var en kjent journalist som hadde forsvunnet etter å ha blitt arrestert av politiet. Mohammad mener at han er drept av regimet.

I Pakistan tar han jusutdannelse og spesialiserer seg på islamsk lov.

I 1985 – når hjemlandet Afghanistan er okkupert av Sovjetunionen – melder han seg etter eget utsagn til tjeneste som hellig kriger for motstandsbevegelsen. Han hevder at han kjemper mot russerne og deres afghanske hjelpere fram til 1991. Når russerne trekker seg ut, og motstandsbevegelsen vinner borgerkrigen, flytter han tilbake til Kabul. Men når borgerkrigen blusser opp igjen, reiser han nok en gang tilbake til Pakistan.

Det er her han kommer i kontakt med Taliban. I avhøret kaller han seg selv en «supporter» av bevegelsen, men sier at han ennå ikke er medlem. Likevel blir han invitert til stormøtet i 1996 der Mullah Omar ble valgt til Taliban-leder. Kort etter blir han selv medlem. Og når Taliban inntar Kabul, flytter Mohammad etter – klar for større oppgaver.

Taliban-pass 1

PASS: Abdul Rauf Mohammads pass utstedt av Taliban-regimet før han flyktet til Norge.

Foto: UNHCR

– Møter bin Laden

Kort etter får han høye stillinger i Helsedepartementet – i flere perioder vikarierer han som helseminister. Da deltar han på regjeringsmøter i Taliban der han hevder at han blant andre møter Osama bin Laden. Dette er en av hovedgrunnene til at han blir så interessant for de norske hemmelige tjenestene.

Les også: Taliban-minister: – Visste ikke hvor bin Laden var

Så opplyser Rauf at han kommer på kant med Taliban på grunn av de brutale straffemetodene de bruker. Flere mannlige leger som hadde snakket med kvinner mens de arbeidet, skulle ifølge Mohammad ha blitt banket opp og pisket offentlig som straff. Han hevder at han selv blir fratatt jobben i Helsedepartementet og forflyttet til en ny jobb i en provinsby fordi han er kritisk til Talibans metoder.

I august 1999 blir han etter eget utsagn arrestert og mishandlet. Når regjeringsmedlemmer griper inn skal han ha blitt satt fri, men holdt under nøye oppsyn. Han føler at trusselen både mot ham selv og familien nå er så stor at han flykter over grensen til Pakistan og kontakter FN.

– Taliban vil eliminere ham

Rapportskriveren på FN-kontoret i Peshawar trekker en tydelig konklusjon:

«Mohammads liv er i alvorlig fare. Han kjenner flere av Taliban-regjeringens hemmeligheter, som vil kunne ydmyke dem internasjonalt. Taliban vil gjøre alt i deres makt for å eliminere ham.»

Med andre ord – for Taliban er han en farlig mann. For vestlige etterretningstjenester er han et varp.

Hva som skjer i Pakistan, og hvorfor Mohammad havner i Norge, er fremdeles uklart. Flere ulike kilder sier til NRK at det er britisk etterretning som ønsker at den tidligere høytstående talibaneren skal plasseres her.

I desember 2000 blir Mohammad og den nærmeste familien innvilget asyl i Norge.

Skremmende nyheter

Rauf 2

KILDE: Abdul Rauf Mohammad brukte kunnskapen sin om Taliban til å skaffe oppholdtillatelse for familiemedlemmer.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Når de kommer til Norge blir familien bosatt i Drammen. Etter en tid sitter Mohammad i fortrolige samtaler med ulike hemmelige tjenester og forteller fra Talibans indre liv. Materialet fra Mohammad er av stor verdi som hard valuta på den internasjonale etterretningsbørsen. Og når Al Qaidas terrorister angriper World Trade Center 11. september 2001, stiger verdien til Mohammad til nye høyder.

Plutselig sitter Norge på en av ytterst få kilder med førstehåndserfaring fra Talibans kjerne.

Men kort etter får Mohammad skremmende nyheter fra den gjenværende familien hans i Afghanistan. Søsteren hans, mannen hennes og deres 17 år gamle sønn skal ha blitt arrestert og henrettet i Kabul. Ifølge Mohammad har Taliban fått tak i kopier av intervjuer som Mohammad hadde gitt til Drammens Tidende og VG, og startet klappjakt på familiemedlemmene hans.

Mohammads andre søster, broren hans og to andre familiemedlemmer skal ha klart å rømme til Pakistan.

Nå setter Mohammad seg på bakbena, og utnytter det gylne forhandlingskortet som terrorangrepet i New York har gitt ham. Han krever at norske myndigheter får de fire familiemedlemmene i sikkerhet, og helst til Norge. Hvis ikke er det slutt på samarbeidet – og slutt på Talibans interne hemmeligheter.

Viktige opplysninger

For PST skjer dette på verst mulig tidspunkt. Problemet er at ingen av Mohammads familiemedlemmer oppfyller kravene til å få familiegjenforening etter utlendingsforskriften. Likevel leveres det en søknad om gjenforening i Mohammads navn.

Samtidig sender PST-sjef Per Sefland et gradert notat til saksbehandleren i UDI. Der skriver han at Mohammad samarbeider med vestlige sikkerhetstjenester, inklusive PST.

«Dette relaterer seg til Afghanistan og situasjonen i Taliban. Dersom samarbeidet skal føres videre, er det en forutsetning at hans familie kommer ut av Pakistan og i sikkerhet», skriver Sefland.

I et eget møte med saksbehandleren understreker en representant for PST at Mohammad sitter med viktige opplysninger som det haster med å få tak i – og at han er et viktig forhandlingskort for tjenesten.

Slakter saksbehandlingen

Påtrykket gjør inntrykk på UDI, og søknaden om familiegjenforening blir innvilget. Men innad i UDI skaper saken høye bølger. Flere sentrale medarbeidere mener at Mohammad ikke skulle hatt oppholdstillatelse i Norge i det hele tatt – på grunn av hans nære tilknytning til det brutale Taliban-regimet.

I en intern UDI-rapport står det at påtrykket fra PST ble avgjørende for familiegjenforeningen.

«Saksbehandlingen karakteriseres som under enhver kritikk», heter det i rapporten.

Daværende UDI-sjef Trygve Nordby var enda tydeligere da han oppsummerte saken i et internt notat unntatt offentlighet i 2002:

«Momenter fremført av Politiets sikkerhetstjeneste førte til et annet vedtak fra UDIs side enn saken for øvrig skulle tilsi».

Hverken daværende PST-sjef Per Sefland eller daværende UDI-sjef Trygve Nordby ønsker å kommentere saken i dag.

Sikkerhetsrisiko

I tiden som følger blir det tydeligere og tydeligere at Norge har importert et problem. I løpet av få år går myndighetene fra å se på Mohammad som en viktig informasjonskilde i kampen mot terror, til å bli en sikkerhetsrisiko for Norge og våre allierte.

I 2009 blir Mohammad i tillegg dømt for vold og drapstrusler mot sin egen datter. At Mohammad kunne utføre slike handlinger hadde vært kjent for myndighetene lenge. Allerede i PST-sjef Seflands skriv fra 2001, nevner han at Mohammad har vanskeligheter med å fungere sosialt i det nye landet.

«Dette har blant annet resultert i vold i hjemmet og han har utøvet vold overfor kone og datter», skriver han.

PST blir også mer og mer bekymret over det de mener er en økende forkynnelsesvirksomhet av en svært konservativ islamtolkning fra Mohammads side.

Den sudanske moskeen

MOSKE: I denne bygningen på Grønland i Oslo skal Abdul Rauf Mohammad ha avholdt møter med muslimske ungdommer. PST mente at flere av ungdommene planla terroraksjoner i Norge og utlandet.

Foto: Bjåland, Nils / VG

Nekter for radikalisering

I 2009 aksjonerer PST mot et islamistmiljø som de mener skal ha planlagt terror mot Norge. Ifølge VG mener PST at Mohammad er imam og mentor for flere av de unge mennene i gruppen.

På et dialogmøte samme år nekter Mohammad for å ha radikalisert unge muslimer i Norge.

– Det er ikke sant at jeg står bak et terrormiljø, eller at jeg gir ideologisk opplæring, sa Mohammad til et stort publikum på Litteraturhuset i Oslo.

Utenfor svarer han på noen få spørsmål.

– Jeg er en mann som tenker på rettferdighet og fred i verden, sier han til NRK.

Det er en fremstilling myndighetene har liten tro på. To år senere får Mohammad varsel om utvisning fra UNE. «Hensyn til grunnleggende nasjonale interesser» er begrunnelsen Utlendingsnemda oppgir, etter å ha blitt instruert av Justisdepartementet.

Les også: Tidligere Taliban-minister kastes ut av Norge

Ville kjempe

NRK har gjort flere forsøk på å få Abdul Rauf Mohammed i tale uten å lykkes. I et intervju med Aftenposten i 2012 avviser han at han utgjør noen trussel for Norge.

– De har ingen bevis på at jeg utgjør en sikkerhetsrisiko. Hvis Norge eller norske soldater kom i fare, så ville Abdul Rauf Mohammad være den første til å stille seg opp ved siden av dem for å forsvare Norge.  Norge er mitt andre land. Norge hjalp meg da jeg var i en veldig farlig situasjon, sier Mohammad.

Til VG sier han i 2011 at han vil kjempe mot en utvisning med alle midler, og gå til Høyesterett om det er nødvendig. Han mener at norske myndigheter ikke kan garantere for hans trygghet i Afghanistan.

Men for tre uker siden var den kontroversielle imamens 14 år lange opphold i Norge over. En av de første dagene i juli ble han pågrepet av politiet. Etter et døgn på politiets utlendingsinternat på Trandum ble han kjørt til Gardermoen. Kilder forteller til NRK at han fikk 24 timer på seg til å anke utsendelsen, men at han avsto.

8. juli satt Abdul Rauf Mohammad på et fly med kurs mot Afghanistan.

NRK anbefaler

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger