Brennpunkt avslører at en gruppe pedofile menn har hatt et nettverk for misbruk av barn i inn- og utland i nærmere 30 år. Nettverket blir ikke stoppet, og politiet driver heller ikke systematisk etteretning på hva mennene i dette nettverket foretar seg.
- Det nettverket som vi snakker om her er et nettverk som også kjenner hverandre hva skal jeg si, i den analoge verden. Som møtes jevnlig, som har jevnlig kontakt med hverandre og som kanskje i begrenset grad benytter internett for der vet man at der er det en viss sjanse for å bli avslørt. Og det her er personer som er godt utdannet og er intelligente mennesker og som også da gjør hva de kan for å unngå å bli tatt av politiet, forteller Håvard Aksnes, politioverbetjent i Kripos med ansvar for sedelighetssaker.
Blir ikke prioritert
Politifolk som arbeider med overgrepssaker mot barn mener slike saker både kan og bør prioriteres høyere av politiledelsen.
I dag, ett og et halvt år etter at vi startet kartleggingen kan vi presentere en rystende historie. Historien om et nettverk av pedofile menn som ikke lar seg stanse – og som vi kan dokumentere har holdt på i over 30 år. Å granske det pedofile nettet har vært en møysommelig prosess. Ikke minst har det vært en utfordring å få folk til å snakke.
Å bearbeide kilder - få dem til å fortelle og gi oss informasjon og dokumentasjon – har vært den mest tidkrevende delen av granskingsjobben. I dag vet vi hvem mennene er, hvor de bor, at de kjenner hverandre og har gjort det i mange år og at flere av dem enten har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt i alvorlige seksuelle overgrepssaker mot barn.
Følges ikke opp
Men vi vet også en annen ting. At politiet ikke gjør noe systematisk etterretningsarbeid overfor dem. De går fritt rundt – og kan når som helst slå til igjen. Og det er nettopp her vi håper å treffe en nerve som vil skape debatt. Dette er filmens viktigste premiss. Hva gjør vi som samfunn med de pedofile og hva gjør vi for dem? Er det riktig at pedofile som er dømt for overgrep mot barn skal få gå fritt rundt og reise utenlands når det måtte passe dem.
Det er ikke forbudt å være pedofil – men det er ulovlig å utøve sin pedofile legning. Burde politiet gjøre mer opp mot disse mennene? Politiet bekrefter at de kjenner mennenes identitet og at flere av dem mistenkes for å misbruke barn. Men ingen gjør altså noe for å stanse dem.
Ivrig i Østen
Den siste dokumenterte siktelsen av et medlem i nettverket skjedde i Thailand i 2006. Mannen som har vært en del av nettverket i over 30 år – ble tatt for å ha forgrepet seg på en ung gutt. Mannen døde senere av hjerteinfarkt. Han hadde rukket å ødelegge en lang rekke barnesinn før han forlot denne verden. Allerede på 70 tallet var han en ivrig Østen-farer. Kunne samfunnet stoppet han på et tidligere tidspunkt. Mannen i Thailand er godt kjent for Norsk politi – og har vært det i mange år. Sist han ble dømt var i 2000 – før det pleiet han altså kontakt med de andre pedofile nordmennene i 20 år.
Voldtar barn
Den største utfordringen med programmet har vært å få åpne kilder til å stå frem og fortelle. Det er vanskelig å snakke om seksuelle overgrep – særlig når de angår en selv. I filmen hjelper et offer oss å forstå hvor gammelt nettverket er. Han og broren var blant de første som ble misbrukt av de pedofile nordmennene.
Underveis møter vi også Jerry Elleazaer. Han var borti de pedofile nordmennene på Filippinene mot slutten av 80 tallet. De gjorde seksuelle tilnærminger mot han og han har selv snakket med barn som ble misbrukt. Vi har også snakket med en mann som ble misbrukt av mennene her hjemme på 90 tallet. Han har fortalt om grufulle opplevelser hvor et av nettverkets medlemmer gjennomførte en serie voldtekter av ham over flere år. Politiet fikk vite om overgrepene, men gjorde ikke noe for å stanse dem.
Vi kan dokumentere at mannen snakker sant og at overgriperen har voldtatt barn før. Vi kan også dokumentere at mannen har vært en del av den pedofile ringen fra begynnelsen av 80 tallet.
Nettverket opererer i flere land. Derfor måtte vi ut å reise. På Filippinene møtte vi to menn som kunne bekrefte navnene på våre lister. Den ene var pastor Shay Cullen. Han forsøkte å få norsk politi til å etterforske nordmennene allerede i 1989, da de tilbrakte mye tid på Filippinene. Han visste de var pedofile og misbrukte barn – men politiet her hjemme gjorde ingenting med det – de trodde ikke det de hørte.
Opprørt over myndighetene
Ronny Verlasco kan også bekrefte at flere av nordmennene har vært på Filippinene. Verlasco er prest i den vesle byen Pagsanjan hvor nordmennene hadde sin hovedbase på 80 og 90 tallet. Verlasco er sjokkert over opplysningene om at norsk politi ikke gjør noe for å stanse dem til tross for at myndighetene mener de kjenner de pedofiles identitet.
Via kilder kommer vi også i kontakt med andre mennesker i Pagsanjan som kjenner de pedofile nordmennene. Flere av dem som bor der har faktisk vært i Norge – en ung gutt så sent som i fjor.
Her hjemme har vi arbeidet på flere fronter. Selv om kildesamtaler har vært den mest sentrale delen av arbeidet – har vi også brukt mye tid på å holde de pedofiles hus under oppsikt. Det var viktig for oss å finne ut mer om hvor de pedofile beveger seg og hvem de pleier omgang med. I dag vet vi at minst to av medlemmene har tilbrakt mye tid i Thailand de siste årene. Thailand er blitt deres andre hjem.
Dokumentasjonen vår innholder en rekke politirapporter, videopptak, kontoutskrifter, vitneavhør, bilder og off record samtaler med sentralt plasserte kilder både i og utenfor politiet. Vi har også snakket med en av de pedofile i nettverket, deler av samtalen blir vist i filmen – mot hans vilje..
Målet med filmen er å starte en debatt om politiets prioriteringer og myndighetenes åpenbare unnfallenhet hva angår seksuelle overgrep mot barn. Lommemann-saken er ett eksempel på hvor lenge seksualforbrytere kan holde det gående her i landet uten å bli tatt. Historien om det pedofile nettet er et annet.
Har du informasjon om nettverket er du velkommen til å ta kontakt. Vi lover deg full diskresjon og kildebeskyttelse. Ta kontakt på
Lenker: