NRK Meny
Normal

Oslos mørke historie

Bombeangrep under Frognerparken, mistenkte meksikanske terrorister, Nord-koreanske smuglersentraler. Den hemmelige historien til Oslo er omfattende – og for de fleste ganske ukjent.

Bombe på Østbanen

Slik så det ut i Østbanehallen i Oslo 2. juli 1982 etter at en kraftig bombe hadde drept en 19 år gammel jente og såret en rekke mennesker alvorlig.

Foto: NTB Scanpix

NRK har funnet fram 101 steder i Oslo der det har skjedd noe som er relatert til terrorisme eller spionasje, og samlet dem i dette interaktive kartet.

Her er noe av det som har skjedd i en ellers ganske fredelig hovedstad:

Bombe under Frognerparken

4. juni 1984: En bombe sprenges i en telefonsentral som er plassert i en bunker under Frognerparken. Sentralen får store skader, men det blir lagt lokk på saken. Ingen får vite at det i det hele tatt har skjedd et bombeanslag før det har gått mer enn ett år.

Årsaken er at telesentralen inneholdt hemmelig utstyr knyttet til NATO.

Bombe mot moske

Ødeleggelser etter at nynazister har sprengt en bombe i Nor-moskeen på Frogner i 1985. Gjerningsmennene ble også siktet for bomben under Frognerparken, men ble frifunnet.

Foto: Thorberg, Erik / NTB Scanpix

Først sommeren 1985 lettes det litt på lokket. Da står flere nynazister tilnyttet Nasjonalt Folkeparti for retten i Oslo, tiltalt for å ha sprengt en bombe i en moske på Frogner.

Ut av det blå blir flere av dem også tiltalt for bombeangrepet i Frognerparken året før. Aksjonslederen i partiet, som jobber som ingeniør i Televerket, blir arrestert.

Politiet mener at en av lederne i Nasjonalt Folkeparti har følt seg telefonavlyttet, og har mistenkt at avlyttingen skjedde fra den hemmelige bunkeren.

Nynazistene blir dømt for moske-angrepet, men frifunnet for anslaget mot telebunkeren. Et av Oslos minst kjente bombeangrep er dermed fremdeles uoppklart.

Nordkoreas smuglersentral

15. oktober 1976: Politiet gjør stor-razzia i Nord-Koreas ambassade på Frogner – og på flere andre adresser i Oslo. De nordkoreanske diplomatene er mistenkt for storstilt smugling av sprit, sigaretter og narkotika, men de kan ikke arresteres fordi de har diplomatisk immunitet.

Åtte nordmenn blir imidlertid arrestert for å ha distribuert smuglervarene. Blant dem er en fremtredende forretningsmann i byen.

Nord-Koreas ambassade 1976

Nord-Koreas ambassade på Frogner, fotografert i forbindelse med politirazziaen i 1976.

Foto: Per Svensson / Aftenposten

Det blir fort klart at det har blitt smuglet store mengder sprit og tobakk – men det lar seg ikke bevise at det også har pågått narkotikasmugling. Inne i ambassaden finner politiet smuglervarer.

Det viser seg at tilsvarende smugling har skjedd gjennom Nord-Koreas ambassader i Sverige, Danmark og Finland. Det lukkede landet skal ha drevet systematisk smugling for å skaffe vestlig valuta.

Saken ble oppdaget da to nordkoreanere fra ambassadene i Stockholm og Helsinki hoppet av til USA i mars 1976, og forteller om hva ambassadene sysler med. Amerikanske myndigheter varsler overvåkingspolitiet i Norge, som setter ambassaden under observasjon.

Saken ender med at hele ambassadestaben, sjåføren inkludert, blir utvist fra Norge.

Mistenkte terrorister

31. mai 1976: En varm sommerkveld kjører en politibil fram til en benk på Stortorget. Bevæpnede politifolk arresterer to unge menn som sitter på benken.

Det er et meksikansk brødrepar, Tomas og Jaime Okusono Martinez. De er bosatt henholdsvis i Sverige og Danmark men har oppholdt seg noen dager i Oslo. Hvert skritt de har tatt på norsk jord har blitt fulgt av spanere fra Overvåkingspolitiet.

Meksikanerne har truffet flere nordmenn, blant dem en profilert leder for en støttegruppe for Latin-Amerika. Kontakten med meksikanerne gjør at Overvåkingspolitiet følger flere av nordmennene tett i de neste årene.

Politiet mistenker de to for å være terrorister, og at de planlegger å bygge opp en ny cubansk-sovjetisk terrororganisasjon i Europa.

Den ene broren, Tomas, tilhørte en terrororganisasjon i Mexico, der han satt fengslet. Et fly ble kapret, og Tomas sto på listen over folk som skulle settes fri for å løse situasjonen. Dette har ikke minsket politiets mistanker mot ham.

På politihuset på Victoria Terrasse blir brødrene avhørt, men er lite snakkesalige. Etter seks timer blir de to løslatt og sendt ut av landet – Tomas til Stockholm og Jaime til København. Der slutter saken for Norges del.

Men ett år senere blir begge pågrepet av politiet i Danmark og Sverige. Tomas er mistenkt for å ha deltatt i en spektakulær plan om å kidnappe Sveriges arbeidsminister Anna-Greta Leijon.

Jaime er siktet etter terrorparagrafen, men uten at den relateres til Leijon-saken i Sverige. Begge meksikanerne utvises – Jaime til Mexico og Tomas til Cuba.

Bombe på Østbanen

2. juli 1982: En kraftig bombe eksploderer i en oppbevaringsboks i Østbanehallen. En 19 år gammel jente blir drept og flere mennesker blir alvorlig skadd. Bomben gjør i tillegg store materielle skader.

Bombet i Østbanehallen

Bomben i Østbanehallen i 1982 gjorde enorme skader. En 19 år gammel jente ble drept.

Foto: NTB Scanpix

Det spekuleres umiddelbart i at angrepet har politiske motiver, men ingen organisasjon tar på seg ansvaret.

En drøy uke senere blir saken enda mer uhyggelig når politiet finner en ueksplodert bombe i en annen oppbevaringsboks på den samme stasjonen.

En massiv etterforskning blir satt i verk, uten resultater. Men politiets teknikere klarer å sikre et fingeravtrykk fra den ueksploderte bomben.

Så, en måned senere, blir et avisbud truffet av en ladning fra et haglegevær øst i Oslo. En bil med to ungdommer forsvinner fra stedet, men en observant tilskuer noterer bilnummeret. Senere på dagen blir bilen funnet ved en hytte på Hvaler, og to 18 år gamle gutter blir arrestert.

Det viser seg raskt at fingeravtrykket fra bomben i Østbanehallen stemmer med den ene 18-åringens avtrykk. Konfrontert med bevisene tilstår han at det var han som sto bak bombeangrepet.

18-åringen forteller at det ikke lå politiske motiver bak. Han ønsket å presse NSB for penger, og bedyrer at bomben var mye kraftigere enn han hadde planlagt. Som en del av den samme planen hadde han forsøkt å sprenge skinnegangen på Ekebergbanen noen dager før han angrep Østbanen.

Bombemannen blir dømt til 11 års fengsel.