Gunn Enli er medieforsker ved Universitetet i Oslo.
Foto: UiOTre av fire nordmenn bruker NRK daglig, enten det er på tv, radio eller nett. Spesielt sterkt står NRK hos folk fra 50 år og oppover.
Utfordringen er å nå de som ikke er vokst opp med Norsk Rikskringkasting som eneste kanal.
– De som er ferdige med Fantorangen og barne-tv, og på vei over i Disneys verden, de blir viktige fremover. Og de har ikke nødvendigvis ro til å sitte og se på NRK1, sier medieforsker Gunn Enli til NRK.no.
Det viser også tallene fra analysesjef i NRK, Kristian Tolonen.
– Eldre ser dobbelt så mye på NRK-tv som unge. Hos unge står radioen sterkere. Det går i P3 og mP3, forteller Tolonen.
Nye medievaner
Sosiale medier blir enda viktigere enn man kanskje har trodd til nå, mener medieforsker Henrik G. Bastiansen ved Høgskulen i Volda.
– Den nye generasjonen har andre medievaner enn vi har sett tidligere. Da må man tilpasse seg det, sier Bastiansen.
Og minst like viktig er det å ikke bare være på nye medieplattformer, men også møte resten av nasjonen.
– NRK må klare å gi noe til alle aldersgrupper. De må også mestre balansegangen mellom tradisjon og fornyelse, mener Enli.
- Les også:
Folket er viktig
Bastiansen mener den store fordelen for NRK er at det satses mest på norsk tv laget for det norske folk.
– Vi ser at det fortsatt er attraktivt. Det beviser blant annet sommersatsningen i år. Den treffer folk, sier Bastiansen.
Gunn Enli tror slike nisjeprodukter bare blir enda viktigere i årene som kommer, fordi det gir et større sjangermangfold.
– Det er noe til alle, samtidig som det binder folk sammen. Det fungerer, sier Enli.
- Les også: Vil ikke selge NRK
Mange faser
Både Enli og Bastiansen er enige om at NRK står støtt også i godt voksen alder og med konkurranse fra andre kanaler.
Det er ikke selvsagt.
For som i et hvilket som helst annet liv, har også 80-åringen NRK vært gjennom store forandringer.
På 60-tallet var det for eksempel strid rundt NRKs ønske om å lage fjernsyn i tillegg til radio. Statsminister Einar Gerhardsen måtte berolige seerne med at det ikke var noen grunn til å være redd fjernsynet, så lenge folket ikke ble slaver av teknikken. Man måtte lære seg å slå av.
Noen år senere kom debatten om hvorvidt NRK skulle sende sine programmer i farger. Debatten engasjerte mange, inkludert Ap-politiker Einar Førde. Han var helt bestemt på at farger var nødvendig, og holdt en noe fargerik tale for å forklare det.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Video: Se klipp fra stortingsdebatten om fargefjernsyn.
– Kan takke Førde
Henrik G. Bastiansen sier NRK står støtt i dag.
Foto: Gaute HareideMedieforsker Henrik G. Bastiansen fremhever nettopp Einar Førde når han må velge ut det viktigste fra NRKs 80 år. Mange vil nok si at Førde bør få litt av æren for NRKs posisjon i dag, mener forskeren.
I 1989 avsluttet Førde politikerkarrieren for å bli kringkastingssjef, en jobb han hadde i 12 år, fram til 2001.
Det skulle bli en svært viktig periode for NRK. Monopolet ble opphevet, og for første gang hadde NRK fått konkurranse – bade på tv og radio.
– Førde var utradisjonell, og ikke redd for å snu opp-ned på ting. Han klarte å tilføre NRK noe nytt. Han startet blant annet NRK2, og fikk gjennom den nye loven om at NRK skulle ha tre radiokanaler. Dette er elementer som har vært med på å bevare institusjonen, sier Bastiansen.
- Les også:
