Himmlers bisarre rase-safari i Norge

SS-sjefen Heinrich Himmler dro på rasesafari til sitt elskede Norge i 1941. Han lette etter den germanske urstammen og raserene vikingeætlinger.

Bild 101III-Moebius-032-37

Den mektige SS-sjefen Heinrich Himmler (til venstre med briller) sammen med vertskapet på Tofte gård i Dovre i 1941. Himmler var i Norge for å lete opp ur-germanernes vogge.

Foto: Möbius / Bundesarchiv
Ola Flyum
Journalist

Heinrich Himmler var en av Nazi-Tysklands mektigste og mest fryktede ledere. Gjennom mesteparten av krigen var han Adolf Hitlers høyre hånd, og leder for den beryktede kamporganisasjonen SS.

Det var ingen hvemsomhelst som landet på Fornebu flyplass i januar 1941.

Kort etter landingen sverger Heinrich Himmler inn de første norske SS-frivillige i en høytidelig seremoni. Regiment Nordland er opprettet. Medlemmer av dette regimentet skal senere ta del i krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen under Tysklands felttog i øst.

Dette er det første av to besøk denne våren. Bortsett fra to korte inspeksjonsreiser til det okkuperte Polen og Balkan-fronten, er Norgesbesøkene Himmlers eneste utenlandsreiser dette halvåret. Til sammen tilbragte han 21 dager i landet.

Ifølge forskerne Terje Emberland og Matthew Kott som har kartlagt hans reise i Norge i boka «Himmlers Norge», viser hvor høyt han prioriterte Norge.

De viser i tillegg til hans kalender hvor at han har i underkant av 20 konferanser med Norge som tema, både før og etter Norgesbesøkene.

På sine Norgesbesøk demonstrerer Himmler en helt avvisende holdning overfor den norske føreren Vidkun Quisling. Himmler gidder knapt å møte ham. Hva bruker han så de tre ukene han er i Norge på?

Rasens urstemme

Fornebu, 18. januar 1941: Flyet med Himmler lander. Han blir mottatt av den øverste tyske sjefen i Norge, Josef Terboven og den tyske politisjefen i Norge. Følget reiser direkte til den tyske æreskirkegården på Ekeberg, hvor de legger ned en krans. Deretter spaserer de ned til Sjømannsskolen, hvor Himmler får sett de berømte helleristningene med egne øyne.

Himmler Ekeberg

Heinrich Himmler studerer helleristningene på Ekeberg i Oslo under sitt Norgesbesøk i januar 1941.

Foto: NTB scanpix

De påfølgende dagene bruker Himmler nesten all sin tid på å dyrke sin enorme fascinasjon for norsk kultur. Han besøker blant annet Folkemuseet på Bygdøy, Maihaugen på Lillehammer og Nidarosdomen.

Høydepunktet er besøket på Vikingeskipmuseet på Bygdøy, med tilstelning i museets restauranter der det ble framført folkedanser, folkeviser og opplesning fra gamle sagaer for Himmler.

Han får også en privat konsert med langeleikspilleren Ola Brenno. På bildet ser man en dypt konsentrert Reichsführer-SS som lytter henført til langeleikspillet. Himmler hadde lenge ment at man i den nordiske folkemusikken kunne høre rasens «urstemme».

Raserene Gudbrandsdalen

Himmler drar så opp i Gudbrandsdalen – den nordiske rasens fremste bastion. Både norske og tyske raseforskere mente at det var her den nordiske rasetypen fortsatt eksisterte i sin reneste form. Mens rasen mange steder var utvannet av fremmed blod og rasens sjel forkvaklet av fremmed kultur, fant man i følge Himmlers menn i Gudbrandsdalen fortsatt nesten hundre prosent raserene eksemplarer av arten.

Otta stasjon, lørdag 1. februar kl 15:45: Himmlers ekstratog ankommer Otta stasjon. Her blir han møtt av en bilkortesje som frakter ham mot Dombås og den gamle kongsgården Tofte på Dovre.

Himmler 7

Heinrich Himmler og hans store delegasjon gikk over jordene fra Dovre jernbanestasjon og opp til den gamle kongsgården Tofte gård.

Foto: Möbius / Bundesarchiv

For første gang siden det famøse besøket åpner gården opp for norsk presse. Besøket har vært en belastning for familien i mange år og de vil derfor ikke la seg intervjue om saken. De vil imidlertid presisere at ingen på gården har hatt noen befatning med verken Nasjonal Samling eller nazismen.

Sammen med blant andre Jonas Lie, blir Himmler vist omkring på den imponerende middelaldergården. Etter omvisningen får Himmler servert kaffe og rømmegrøt i den rikt dekorerte Stolpestugu fra 1783.

Himmlers fylke-teori

Under besøket får Himmler stadig nye innfall om saker han mener må undersøkes nærmere av hans eksperter. For eksempel får han her en idé om at det må ha vært en nær forbindelse mellom Norge og det antikke Hellas.

Himmler 6

SS-sjefen Heinrich Himmler og et stort følge nazister og SS-folk på vei over tunet på den storgården Tofte.

Foto: Möbius / Bundesarchiv

Forfatterne Terje Emberland og Matthew Kott skriver i sin bok Himmlers Norge:

"Reichsführer-SS fører som bevis at stedsnavn i Norge stemmer overens med gamle stedsnavn i Hellas. "Phyle", de enkelte slekter, og bekrepet "fylke", som i dag finnes i Norge, er sannsynligvis beslektet".