Papiret er en ordre om utkastelse som gir familien 13 dager på å bevise at huset de har eid hele livet er deres – og at det har vært i familien i flere årtier. I dokumentet Khadeega får i hendene gir israelske myndigheter klar beskjed om hva de mener: Huset er ulovlig og må rives.
- Da jeg så soldatene omringe huset ble alle barna mine redde. De holdt rundt meg, men jeg hadde et lite håp. Uten helt å vite hvor det håpet kom fra. Men da jeg fikk papiret ble jeg redd. For meg er huset akkurat som et av barna mine. Huset er veldig viktig for livet mitt og livet til barna mine, forteller Khadeega Fanun.
Så lenge ektemannen Nuaman har levd har han bodd i det samme huset. Før ham var det bestefaren som eide det. Med Oslo-avtalen i 1993 og 1994 ble Vestbredden delt inn i tre ulike områder: A, B og C. Kort fortalt skal palestinske myndigheter bestemme alt i område A. Det samme gjelder for område B, men der skal israelerne ha ansvaret for overordnet sikkerhet. I område C er det israelerne som bestemmer.
Khadeega og Nuamans hus ligger i område B. For syv år siden bestemte de seg for å bygge på en etasje. Myndighetene i landsbyen Nahhalin sa ja til søknaden, og siden har familiens sparepenger blitt brukt på sement og materialer til bygging. Nå mener israelske myndigheter plutselig at deler av huset er blitt bygget på område C – og krever det revet.
- Den dagen vi begynte å bygge, så var det ingen som sa til meg at du har ikke lov til å bygge eller sendte meg en advarsel. Jeg har ikke fått noen advarsel i det hele tatt. Jeg er 39 år gammel, og alt jeg har kunnet gjøre er å bygge dette huset. Så kommer de og sier: Nei, du har ikke noe hus, ha det bra, forteller Nuaman.
- For å være ærlig, så klarer jeg ikke å beskrive følelsene mine. Et hvert menneske vet at huset er selve livet, og ikke bare et hus. Jeg eier ikke noen fabrikker, handel, jordbruk eller forretninger. Dette huset er kapitalen min. Mister jeg huset, så har jeg mistet hele livet - ikke bare kapitalen min. Verre enn slik følelse kan ikke ramme noen mennesker. Du blir nedbrutt, og klarer ikke tenke på noe, legger han til.
Bosetninger
Palestinerne trodde Oslo-avtalen ville sikre dem fred, og drømte samtidig om at avtalen nordmennene hadde tilrettelagt ville sikre dem deres eget land. Ingen av delene har skjedd. Nye tall viser at det i dag er tre ganger så mange israelske bosettere på palestinske landområder sammenliknet med 1993. I dag er det over 500.000 israelere som bor i bosetninger på Vestbredden og Øst-Jerusalem.
I 2011 ble 560 palestinske hjem ødelagt i område C ifølge det palestinske statistiske sentralbyrået. Over 1000 personer mistet dermed hjemmet sitt. Av disse av over 600 barn. Ifølge organisasjonen ICHAD ble 880 personer fratatt hjemmet sitt i 2012.
Internasjonale lover, FN, EU, USA og Norge. Alle fordømmer de ulovlige israelske drabantbyene på Vestbredden. Likevel bygges det nye hus hver dag for israelerne på områder som en gang tilhørte palestinerne.
- I den bosetningen som israelerne kaller Beitar Illit har både jeg, faren min og bestefaren min dyrket jordet og plantet oliventrær. Men nå er det blitt til bosetning, og det er tillatt. Mens det er forbudt å utvide huset sitt som er bygd for femti eller seksti år siden.
- Jeg som palestiner har ikke lov til å utvide med en centimeter – tvert i mot – jeg må dø på mitt sted. Mens israeleren bygger hvor han vil og som han vil, sier Nuaman oppgitt.
Han ser ned i gulvet med papiret fra de israelske soldatene i hånden. Ved siden av ham står kona med det minste barnet på armen. Tre eldre sønner står tett inntil henne. Ingen av dem sier et ord. Allerede har israelerne tatt fra dem jordbruket. Etter soldatenes besøk har foreldrene også mistet håpet om å flytte vekk fra husets underetasje, og opp en etasje med utsikt, litt bedre plass og mindre fuktighet.
- Dette skjer fordi vi er et folk uten stat. Hadde vi hatt en stat, kunne den ha sikret våre rettigheter og regulert slik at vi kan bygge i egnede områder. Men Israel tillater ikke palestinerne å bygge noen steder. I hele verden er det tillatt å bygge i boligområder, mens det er forbudt å bygge i jordbruksområder. Men her er det omvendt. Vi håper at vi får en stat slik at vi får en byggetillatelse, sier Nuaman.
Ikke alene
Khadeega og Nuaman er ikke alene om å bli kastet ut av hjemmene sine i landsbyen Nahhalin. Fem familier fikk samme beskjed da soldatene kom på døra deres. Og ifølge ordføreren i Nahhalin, Osama Shakarne, har flere andre familier nylig blitt kastet ut av hjemmene sine. Rett ved siden av familien Fanun sitt hus er det også tydelige spor fra hus som er blitt revet de siste årene.
Likevel slutter ikke palestinerne å bygge nye hjem. Lyden fra bygningsarbeidere høres fra store deler av landsbyen, og spesielt tydelig er lyden hjemme hos Fanun. Bare tre hus unna familien med rivningsbudet i hendene bygges det flere større hus til palestinske familier. Til tross for at de nye husene ligger nærmere det israel-kontrollerte C-området, banket ikke soldatene på deres dører.
- Vi lider av en organisert kampanje fra både bosetterne og israelske myndigheter. De ønsker å kvele befolkningen her, tvinge oss til å flytte og ta over vårt land. Vi er omringet av bosetninger på alle kanter, og vi lider av angrep fra bosetterne hele tiden, sier Osama Shakarne.
Ifølge Oslo-avtalen skal Nahhalins ordfører bestemme hvor i landsbyen folk skal få bygge nye hus eller bygge på gamle hus. Men ingen vet nøyaktig hvor grensen for de ulike områdene går. Dermed lever innbyggerne hans i konstant frykt for å plutselig få beskjed om at huset deres er inne på israelsk område.
- Alle husene her er truet og kan bli revet. Siden 2005 har israelske myndigheter gitt ordre om rivning av hus både øst og vest for landsbyen. Vi vet at israelerne vil ha oss vekk, men vi blir her. Vi har ikke noe annet alternativ. Vi blir her, og til slutt vil dette bli en del av en palestinsk stat, mener Shakarne.
Advokathjelp
Oslo-avtalens inndeling i område A, B og C var aldri ment å være en permanent løsning. Men selv om flere løsninger er skissert siden for en to-statsløsning, er ingen blitt akseptert av både israelerne og palestinerne. Dermed er Oslo-avtalen blitt stående - og israelske myndigheter fortsetter å gi bygningstillatelse på Vestbredden til sine innbyggere, mens Nuaman Fanun nå må skaffe seg en advokat for å bevise at huset han har bodd i hele livet faktisk er hans.
- Vi har ordnet med arvedokumenter. Og heldigvis har jeg skjøtet fordi tomten var registrert på bestefaren min. I morgen drar vi til Betlehem for å snakke med en advokat. Men en advokat skal ha rundt 20.000 shekel for en slik jobb. Og jeg har ikke en gang råd til å betale 2.000 shekel for strøm. Så jeg håper jeg får hjelp fra de palestinske myndighetene til å betale advokaten, sier Nuaman mens han ser bort på kona.
Mens ektemannen har snakket har hun stått rett ved siden av med barna tett inntil seg og lyttet. Drømmen om en ny etasje på huset virker langt fjernere enn de tunge tankene om å måtte flytte inn til slektninger.
- Hva kan jeg gjøre? Jeg kan hverken slå dem, skyte dem eller kaste dem ut. Så hvis israelerne vil rive huset, så får de bare gjøre det. Hva skal jeg gjøre, spør Nuaman ut i lufta.
Men inne i det trange huset er det ingen som kan gi den 39 år gamle mannen og familien hans et godt svar.
