Av Oscar Hedin, Dokumentarist hos Laika Film & Television AB
Vårt hjørne av verden er ikke helt stille. Norge har – men kan ikke utvise – den islamistiske lederen Mullah Krekar. I Danmark har karikaturstriden blusset opp igjen og flere unge svensker har valgt martyrdøden for sin radikale muslimske tro.
Hvem er disse unge, nordiske muslimene som fremmer politisk islam og hvorfor vil de ofre sine liv?
Under arbeidet med dokumentarfilmen ”Hellige krigere” (svensk tittel: ”Det svider i hjärtat”) som sendes samtidig i NRK, DR, SVT, YLE og RUV, har det slått meg hvor få virkelighetsbeskrivelser av nordisk jihadisme vi kjenner til.
Ingen journalister, debattører eller akademikere har et tilstrekkelig bredt kontaktnett eller dybdekunnskap for å kunne gi et helhetlig bilde av situasjonen. I stedet importeres utenlandske beretninger og analyser.
En av de mest populære og vanligste fortellingene er portrettet av den britiske selvmordsbomberen. Vi blir fortalt om en godt integrert mann. Han har ofte jobb og foreldrene tilhører middelklasen.
I en av de siste nyhetsfortellingene var det en høyt utdannet innvandrer som planla et selvmordsangrep. De nordiske landene utmerker seg ikke ved at innvandrerne er vel integrerte. Enda mindre av en muslimsk middelklasse og spesielt ikke av høyt utdannede innvandrere. Jihadistene i Norden er annerledes.
Religion og politikk
Før vi kan analysere de spesielle nordiske forholdene må vi innom to globale faktorer, den religiøse og den politiske.
Ideen om jihad, her forstått som hellig krig mot islams fiender, er sterkt forankret innen islamsk tro. Begrepet inkluderer martyrskapet.
Skriftlærde muslimer mener de finner støtte i den hellige bok Koranen for selvmordsbombing som en regulær metode i hellig krig. De kaller det selv for ”martyrskapsoperasjon”.
I store deler av jihadbevegelsen gjøres det ikke noe skille mellom de som dør martyrdøden i regulær strid og de som dør med et bombebelte rundt livet. Striden står i stedet om sivile er legitime mål for selvmordsbombing og i hvilke områder man får utføre slike aksjoner.
Den politiske faktoren er USA som driver en aggressiv politikk i den muslimske verden. Noen eksempler er okkupasjonen av Irak, alliansen med Israel og støtten til en rekke brutale diktaturer i den muslimske verden.
Okkupasjonen av Irak fant ingen støtte i internasjonal rett og amerikanske soldater begikk en rekke krigsforbrytelser, der torturen i fengselet ”Abu Graib” er den mest omtalte. USAs utenrikspolitikk er i strid med et hvert anstendig menneskes oppfatning, muslimsk eller ikke-muslimsk.
Den amerikanske politikken fôrer jihadismen. Hva gjør så Norden?
Den svenske utenriksminister Carl Bildt arbeidet aktivt for invasjonen av Irak gjennom ”Committe for the Liberation of Iraq” en lobbygruppe med koblinger til den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin. Norske Kværner har bygget opp Guantanamo-basen og Danmark strider side ved side med USA i Irak.
Jihadisme i Norden i 30 år
Jihadisme er ikke noe nytt i Norden. I moskeer har man oppfordret til jihad helt siden den iranske revolusjonen 30 år tilbake. I dag har oppfordringene flyttet ut på internett.
Nordiske muslimer har i drøyt 20 år deltatt i jihad, de har kjempet hellig krig for islam på krigsmarker i Afghanistan, Bosnia og i Tsjetsjenia.
Flertallet av dem har vært født i utlandet og har bosatt seg i nordiske land som voksne. De har komme som asylsøkere, for å plassere familien eller for å jobbe, deretter har de reist av gårde til krigssonene.
Også et par ungdommer, de fleste med utenlandske foreldre – har reist av gårde. Minst tre unge menn, oppvokst i Sverige, Mikael, Hassan og Muhammed, har dødd.
En fjerde, Mirsad, forsøkte å gjennomføre en selvmordsoperasjon. Jeg har i filmen ”Hellige krigere” konsentrert meg om å forstå denne gruppen – jihadistene som har vokst opp i våre trygge velferdsland og som aktivt søker døden. Et tydelig mønster kan avdekkes blant disse:
- Ressurssvakhet: Alle levde i en form for ”utenforskap”, økonomisk eller sosial.
- Deres far: Flertallet har hatt en traumatisk relasjon til sin far. Faren har mishandlet dem, vært kriminell eller fraværende.
- Narkotika: Halvdelen har misbrukt narkotika
- Kriminalitet: De fleste har begått kriminelle handlinger i ungdomstiden.
- Frelse: De fleste har gjennomgått en rask, endrende omvendelse eller frelse til Islam.
- Botsgang: Hos halvparten kan man se en tydelig vilje til å gjøre bot for tidligere misgjerninger gjennom å dø martyrdøden.
- Religiøs kunnskap: Alle har god innsikt i islam og Koranen.
- Egen beslutning: De har tatt beslutningen om martyrdom selv. Bare en kan muligens sies å ha blitt lurt av en annen.
- Egen organisering: De har organisert sin reise til martyrdommen selv.
Min studie er en dokumentarfilm og ikke vitenskap, men bildet som trer fram er entydig. Faktorene som har formet de unge jihadistene er i første rekke sosiale, dernest psykologiske.
Kanskje holder det på å skje en forandring når det gjelder hvem som velger å bli jihadister. Somalia ble julehelgen 2006 invaderte av Etiopia med støtte fra USA. Det islamistiske styret i Somalia ble avsatt og invasjonen ble fordømt av FN.
Minst et titall unge muslimer fra Danmark og Sverige dro av gårde for å forsvare Somalia mot den utenlandske aggresjonen. Det var ikke lengre spørsmål om enkelt personer som tok en beslutning, men unge muslimer oppvokst i Norden som reiste sammen.
En gruppe har så stor og ulik bakgrunn at det er vanskeligere å generalisere, men en enkel studie forsterker den sosiale forklaringen. De unge mennene kom i første rekke fra storbyenes forsteder. Ingen hadde høyere utdanning, en hadde vært med i ”Bandidos”.
Få fram debatten!
Hva kan så de nordiske landene gjøre for å forsøke å begrense dragningen mot politiske islam og selvmordsromatikken?
- Debatt: Nordiske islamske religiøse ledere må ta en åpen debatt om jihad. Muslimske ledere burde åpent erklære sin posisjon overfor dette fenomenet og stå for den. Ikke-muslimske debattanter må delta. En ekte dialog forutsetter naturligvis også at man kan gi motstanderen rett. Kanskje er ikke alt som de radikale muslimene står for forkastelig.
- Utenrikspolitikk: De nordiske landene må aktivt og åpent ta avstand fra USAs urettferdige politikk overfor muslimer. Det å delta i eller tjene penger på den amerikanske okkupasjonen av Irak er forkastelig. Tar man ikke avstand, så er man medskyldig.
- Sosiale ordninger: Det som forener de unge jihadistene er en særskilt sosial og en psykologisk profil. Gruppen kan derfor nås gjennom sosiale strategier; slik som at den unge forstadsgenerasjonen kommer i arbeid, gjennom likebehandling uansett opprinnelse, gjennom å bekjempe barnemishandling, gjennom kampen mot narkotika, gjennom at politiet er tilsted i belastede områder og gjennom å finne unge gutter på glid i tidlig alder.
Tiltakene over innebærer ikke at samfunnet gir etter for press. Dette er en debatt som burde finnes og som kommer til å gagne utviklingen av islam. Det innebærer å føre en utenrikspolitikk som tar parti i mot det som er feil, og innenrikspolitisk setter tiltakene de svakeste i fokus.
Tiltakene kommer naturligvis ikke til å endre den store konflikten, den mellom vesten og radikal islam. I den striden spiller Norden er marginal rolle. Tiltakene kommer heller ikke til å stanse tilskuddene til den nordiske jihadismen, men vi kan begrense omfanget og få fram en dialog.
Oscar Hedin