Fiskeoppdrett forbruker villfisken

Norsk fiskeoppdrett bruker mer fisk enn den produserer. Miljøorganisasjonene mener oppdrettsfisken bidrar til å tømme havet.

Matfisk blir fôrfisk
Foto: Magnus Tingman (bilde fra filmen) / NRK

For oppdrettsfisk spiser fôr laget av annen fisk, og for hver kilo oppdrettsfisk som produseres, er det gått med fôr tilsvarende over to og en halv kilo villfisk i form av fiskemel og fiskeolje. Fiskeindustrien har imidlertid operert med tall fra uferdige forskningsprosjekter når de hevder at én kilo fisk er med på å produsere én kilo laks.

I slutten av februar sendte det svenske dokumentarprogrammet "Uppdrag Granskning" en film om norske lakseoppdrett. Dokumentaren "Rosa gull" har skapt bred debatt i Sverige om en av Norges største næringer. Det er denne filmen som sendes i kveldens Brennpunkt. Et blikk på oppdrettsnæringen, sett med svenske dokumentaristers øyne.

Mer fisk til oppdrettsfôr enn menneskemat

Ferske utregninger fra Fiskeridirektoratet og Norges Sildesalgslag viser at norsk oppdrettslaks nå spiser mer fisk enn den samlede produksjonen av menneskemat i norsk sjømatnæring.

Tidligere har konsumet av villfisk og oppdrettsfisk til sammen vært høyere enn den mengden fisk som er gått til fiskefôr for oppdrettsnæringen. De siste årene har det blitt brukt mer fisk til oppdrettsfôr enn til menneskemat.

Video nsps_upload_2009_3_17_7_43_31_880.jpg

Fôrer oppdrettslaks med villfisk. Se video.

I 2007 produserte Norge om lag 830 000 tonn oppdrettsfisk. De spiste til sammen rundt 2,5 millioner tonn villfanget fisk, inkludert importert fôr. Samtidig ble det i Norge produsert 2,3 millioner tonn sjømat til mennesker. Norges Naturvernforbund mener disse tallene viser at argumenter for fortsatt vekst i norsk oppdrettsnæring faller:

— For det første bidrar ikke oppdrettsnæringen til verdens matvareproduksjon, tvert i mot. For å vri på en lignelse; den gjør tre fisk til én. For det andre kan ikke dette fortsette innenfor rammen av bærekraftig forvaltning, sier fiskerirådgiver Gunnar Album i Naturvernforbundet til Brennpunkt.

Næringskjeden truet

Små villfisk som blir oppdrettsfôr utgjør et viktig ledd i næringskjeden. Når fiske gjør at dette leddet ikke lenger er bærekraftig, starter jakten på andre mulige fôrfisk, som krill, et annet viktig trinn lenger ned på næringskjeden. Det går fram av en svensk dokumentar som ser på norsk laksoppdrett fra utsiden. Programmet sendes også i NRK Brennpunkt.

— I økologien er alt avhengig av alt, sier professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøyskole til NRK Brennpunkt.

Forbrytelse

— Det er en forbrytelse å bruke god matfisk til produksjon av fiskefôr og dyrefôr, sier professor Torbjørn Trondsen. Han er bekymret for den store mengden småfisk som brukes til fôrproduksjon, men som kunne vært mat.

— Skal vi klare å øke konsumet av nyttig mat fra havet, må økningen komme fra oppdrett, sier markedssjef Børge Grønbech i Eksportutvalget for fisk. Han understreker i dokumentaren at forbrukerne trygt kan spise oppdrettslaks fordi bransjen følger strenge standarder for bærkraftig miljø og sunnhet.

Tomt hav

To globale studier viser at industrialisert fiske med bunnliner og langliner siden 1950 har tømt havet for ni av ti store fisker på over 50 centimeter.

Ifølge tall fra FNs er 75 prosent av fiskebestanden enten utfisket, overfisked eller fisket til sin biologiske maksimumsgrense.

Fiskeriprofessor Daniel Pauly

- Det er uetisk å bruke god matfisk til fiskefôr, sier fiskeriprofessor Daniel Pauly.

Foto: Magnus Tingman (bilde fra filmen)

— 90% av havenes biomasse, av de store fiskene, er borte, forteller fiskeriprofessor Daniel Pauly ved Universitetet i Britisk Columbia i dokumentarprogrammet Uppdrag granskning i svensk fjernsyn. Pauly er en av verdens fremste fiskeriforskere.

— Jo mer matfisk man aler opp, jo mindre fisk får man. Mennskeheten mangler mat. Å sløse med god matfisk ved å bruke den til å produsere fiskefôr, er problematisk og uetisk, sier Pauly.

Skapte debatt

Uppdrag granskning tok i februar for seg norsk lakseoppdrett og fiskefôrproduksjon. Programmet har skapt debatt om bærekraftig fiskekonsum i vårt naboland.

Noen norske butikkjeder har kommentert temaet i dokumentaren overfor NRK. ICA vil gjennomføre regelmessige inspeksjoner hos fôrleverandørene for å sikre at kravene de stiller til sine leverandører etterleves, slik at ikke truede fiskearter brukes i fôr til oppdrettslaks. ICA har gjort sin leverandør oppmerksom på kravene.

Konserndirektør Per Roskifte i Norgesgruppen sier at de tar temaene og problemstillingene som drøftes dokumentaren på SVT på alvor.

Utfordringer

— Vi mener at spørsmålene knyttet til bruk av truete villfiskarter i fiskefór er alvorlige og at bransjen, industri og myndigheter bør gå sammen for å se på disse utfordringene. Vi vil også følge opp våre leverandører på dette, sier Roskifte til NRK.

Rema forholder seg til kvoter norske myndigheter har bestemt. — Vi forlanger av våre leverandører at de følger norske og internasjonale regler. Gjør de ikke det, må vi selvfølgelig forfølge dette, sier innkjøpssjef Martin Klafstad i Rema.

Etter at den svenske dokumentaren ble sendt har de to lederne i en islandsk fiskefôrbedrift som uttalte seg i programmet mistet jobben.

Ledelsen i Eskja mener de ble ført bak lyset da det ble gjort avtale om intervju i forbindelse med dokumentaren.

Det ble satt ny rekord for norsk eksport av sjømat i fjor. Oppdrettsfisk utgjør over halvparten av sjømateksporten. Salg av sjømat til utlandet er en av de viktigste eksportnæringene i landet. Målet er å doble produksjonen.