Demonstrerer for bedre eldreomsorg: – Folk er redde

Fjeldstad er på vei til Stortinget i en taxi.

De siste månedene har hun engasjert seg i eldreomsorgen. Og hun er sint.

– Jeg mener at alle eldre har rett på en verdig og trygg alderdom, sier hun.

– Gamle mennesker, vi har ikke det i dag. Folk er redde, mennesker er redde.

Hun har bestemt seg for å holde en appell for første gang i sitt liv.

– Tenk at jeg måtte bli nesten 84 år gammel før jeg turte å demonstrere, ler hun.

Eldreopprøret 2023 kaller de seg og vil ha slutt på det de mener er grove brudd på menneskerettighetene.

De krever blant annet en gransking av norsk eldreomsorg og at Eldreombudet ikke må legges ned slik regjeringen har bestemt.

Debatt i månedsvis

Historiene om omsorgssvikt finnes i hele landet. Siden januar er det skrevet hundrevis av artikler og meningsinnlegg i norske aviser om eldre som ikke får god nok hjelp.

Dette etter blant annet Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» og NRKs historier fra helsehus i Oslo.

Debatten har rast. Men hva har skjedd i praksis?

– Foreløpig har vi ikke sett noe endring. Vi får inn tilsvarende antall saker fortsatt, og vi får telefoner fra bekymrede mennesker i hele Norge, sier Eldreombud Bente Lund Jacobsen.

Hun tar telefonen selv når NRK ringer. Kommunikasjonsrådgiveren hennes har sluttet, og snart skal hele kontoret pakkes ned. For fra og med 1. juli finnes det ikke lenger noe Eldreombud i Norge.

Etter vinterens debatt, tok flere opposisjonspartier til orde for at hun skulle fortsette i stillingen. Slik ble det altså ikke.

Lund Jacobsen mener flere av debattene om fremtiden til norsk eldreomsorg er i ferd med å koke bort.

– Vi har påpekt dette, hvordan virkeligheten er, så mange ganger. Likevel blir politikerne sjokkert når de får se det. Jeg er veldig glad for at Brennpunkt tok opp dette, og kjempebekymret for at stemmene nå stilner, sier hun.

Eldreomsorg i årets valgkamp

– Eldreomsorg har høy oppmerksomhet i kommunal sektor, både i valgår, og til vanlig. Vi tror at eldreomsorg blir et svært sentralt tema i høstens valg, skriver direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide i en e-post.

NRK har spurt KS om konkrete eksempler på hva som har skjedd i norske kommuner i kjølvannet av vinterens debatt.

Svaret er i stor grad: Det samme som før.

I tillegg til å jobbe opp mot forrige regjerings eldrereform «Leve hele livet», er kommunene nå opptatt av å finne gode løsninger for en fremtid med dårligere tilgang på personell.

– Helse- og omsorgsministeren har vært tydelig på at en god eldreomsorg i stor grad er hver enkelt kommunes ansvar. Har kommunene gode forutsetninger i dag for å ta dette ansvaret?

– Vi mener at hovedbildet er gode kommunale omsorgstjenester, selv om det også er mange eksempler på feil og mangler i tjenestene, skriver Eide og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at økende etterspørsel etter tjenester sett i sammenheng med utsikter til økende mangel på kvalifisert personell utfordrer kommunenes mulighet til å gi tjenester i fremtiden på samme måte som i dag.

Kommuner har tatt grep

En av kommunene som ble trukket frem i dokumentaren om eldreomsorg, er Larvik kommune. Her filmet NRK med skjult kamera, i tillegg til at en ansatt og pårørende ved Furuheim sykehjem stod frem.

Tone Margrethe Torgersen fortalte om uverdig behandling av sin nå avdøde mor. Etter dokumentaren har hun fått utallige telefoner fra pårørende, ansatte og andre som ønsker politisk endring.

– Debatten har eksplodert i befolkningen, sier hun, som frykter det ikke har skjedd nok i kommunen for å bedre forholdene.

Men ifølge kommunalsjef for helse og mestring i Larvik kommune, Guro Winsvold, er det tatt grep.

Like etter at dokumentaren gikk på lufta ba sykehjemmet om at Statsforvalteren skulle gjennomføre et tilsyn på Furuheim sykehjem.

I tillegg jobber kommunen med å heve kompetansen til de ansatte.

– Det er planlagt flere praktiske kurs denne våren med fokus på samtykke og tvang. I tillegg planlegges det kurs i tillitsskapende tiltak, og alle helsefagarbeidere skal delta på dokumentasjonskurs, forteller Winsvold.

Det har også vært viktig å styrke de ansattes kunnskap om demens. Derfor har kommunen blant annet reetablert et demensnettverk. To avdelinger på Furuheim sykehjem gjennomfører i tillegg et eget kurs i demenssykdom og omsorg.

– Det er viktig å understreke at vi alltid har fokus på kvaliteten på helsetjenestene. Slik var det før Brennpunkt, og slik er det også etter Brennpunkt.

Glimt av håp

Tilbake på demonstrasjonen er engasjementet stort.

– Jeg synes det er så bra at vi nå har et eldreopprør her i Norge, sier Erlend Svardal Bøe, som er stortingsrepresentant for Høyre i helse- og omsorgskomiteen.

Helseminister Ingvild Kjerkol var ikke til stede under demonstrasjonen, men regjeringen henviser til Arbeiderpartiets eldrepolitiske talsperson, Tove Elise Madland.

– Engasjementet i demonstrasjonen gjør inntrykk. Vi er ikke i havn når det gjelder eldreomsorg, sier Madland.

– Jeg skal være den første til å innrømme at ting er ikke godt nok. Så jeg håper virkelig at alle partiene på Stortinget kan sette seg ned sammen og se framover og skape en god eldreomsorg, for det fortjener de eldre.

Men hva har egentlig skjedd?

Verken NRK, KS eller Eldreombudet har en fullstendig oversikt over hva som er gjort i landets kommuner. Men det finnes lyspunkter.

– Jeg fikk en henvendelse fra en kommune i Rogaland som har bestemt at det skulle koste 100 kroner for eldre å ta drosje, uansett hvor de skal. Det er en start på noe, forteller Lund Jacobsen.

Hun forteller også om en kommune i Møre og Romsdal der helsefagarbeidere på videregående startet kafé med selvlaget bakst for beboere på sykehjem. I Oslo har hun besøkt et sykehjem der Røde Kors står for bingo, kaffe og kaker.

Men det hun ønsker, er noe større: At flere politiske partier vil løfte eldreomsorg som tema i høstens kommunevalg, og at regjeringen gir kommunene nye øremerkede midler til omsorgstjenestene.

Arbeiderpartiets eldrepolitiske talsperson, Tove Elise Madland sier øremerking av midler ikke er aktuelt fordi kommunenes selvråderett står sterkt.

– Det er viktigere å styrke økonomien så kommunen har mulighet til å skape en god eldreomsorg, sier hun og fortsetter:

– Når det er sagt, er vi glade for at regjeringen fikk inn investeringstilskuddet i budsjettavtalen.

Investeringstilskuddet er ekstra penger som kommunene får i tillegg til egne midler. Hun forklarer at pengene er et supplement til kommunene slik at de for eksempel kan bygge nye sykehjem.

– Men eldreomsorg er et kjempeviktig tema fram mot valget, dette er en sak som går rett i hjertet for mange av oss, sier Madland som selv har 30 års erfaring fra eldreomsorgen der hun har jobbet i kommunehelsetjenesten og som helsearbeider.

Eldrereform

Statsråden sier i et intervju at det har gjort inntrykk å høre historier om enkeltmennesker som ikke får hjelpen de trenger. Hun sier de allerede i fjor satte i gang arbeidet med en helhetlig eldrereform.

– Vi legger frem reformen før sommeren. I tillegg endrer vi fastlegens finansiering slik at de får bedre betalt for pasienter som trenger dem mer. Og så må vi sørge for at vi utdanner, rekrutterer og beholder de fagfolkene vi trenger for fremtiden. Der jobbes det godt gjennom ulike prosjekter, sier statsråden.