– Jeg tror det er et overraskende for mange at også de evnerike kan ha problemer i hverdagen. Dersom de ikke blir oppdaget og blir stimulert kan de begynne å utagere på andre måter, og i verste fall kan det gå ordentlig galt.
– De klarer seg ikke selv bare fordi de er veldig smarte på noen felt, de trenger hjelp akkurat som andre barn, sier den nybakte ministeren.
Han lover å aksjonere på vegne av de evnerike barna:
– Vi har bare sittet i regjering i to uker, men vi er veldig opptatt av denne problemstillingen og det skal vi gripe fatt i. Det aller første vi skal jobbe med er å gjøre problemstillingen kjent, sier Røe Isaksen.
Kunnskapsministeren viser til tilbudet en del elever i dag får med å ta undervisning på et høyere nivå, men ser også svakhetene.
– Dette hjelper jo bare de barna man oppdager er evnerike. Utfordringen er de barna som ikke fanges opp og som ikke takler skolen. Det er de vi ikke oppdager så lett som vi må hjelpe.
I radiodokumentaren «For smart for norsk skole» forteller 11 år gamle Fredrik om hvordan han slåss og lå under stolen og skrek at han hatet skolen. Ingen skjønte at den rampete gutten i klassen var et begavet barn som var frustrert over manglende utfordringer i timene.
Lærerutdanningen viktig
Kunnskapsministeren er bekymret for at dette er dårlig dekket i lærerutdanningen. NRK har snakket med flere som tar utdanningen på ulike steder i landet. De forteller at disse barna knapt er nevnt i løpet av de fire årene de utdanner seg til lærer.
– Vi trenger å opparbeide en forståelse for at også dette kan være et problem, og det kan være at lærerutdanningene bør se nærmere på problemstillingene, sier Røe Isaksen.
En jobb å gjøre
Den ferske kunnskapsministeren har satt seg det han kaller et hårete mål om at 90% skal fullføre og bestå videregående skole. Forskning fra USA viser at opp mot 20% av de som dropper ut av skolen er begavede.
– Det er veldig interessant, sier Røe Isaksen. – At så mange av de sterkeste elevene ikke fullfører betyr at vi har en jobb å gjøre.
