Mangelen på kvalifisert norsk arbeidskraft til industriproduksjon var en av utfordringene statsministeren og finansministeren fikk høre om under bedriftsbesøket i Drammen.
HTS maskinservice produserer avanserte mekaniske komponenter til offshore, forsvars- og romfartsindustrien. Nå må de ut av landet for å finne den arbeidskraften de trenger. Mange kommer fra Polen, og mange pendler til og fra Sverige.
– Vi trenger virkelig å rekruttere flinke ungdommer. sier Nina Cecilie Solberg (t.h), som leder drammensbedriften HTS Maskinteknikk
Foto: Raymond Dalen / NRK– Dette er meget dyktige folk som gjerne kommer hit og jobber, og vi hadde ikke klart oss uten, men vi skulle gjerne hatt flere norske ungdommer i arbeid her. sier daglig leder Nina Cecilie Solberg.
Ingen norske ungdommer
På gulvet i bedriften står det meget avanserte maskiner på rekke og rad, og det er ikke mye som minner om et gammeldags verksted. Det er gullende rent og et stort klimaanlegg sørger for ren luft og inneklima. Men det er ingen norske ungdommer å se.
Statsministeren mener dette er en alvorlig utfordring, ikke bare for denne bedriften men for industrien som helhet.
– Norske ungdommer kommer ikke inn i industrien, og det er dumt, for vi trenger flinke folk. Min oppfordring til ungdom som skal ta utdannelse er å vurdere fagutdanning. Dette er fremtidsrettede arbeidsplasser og arbeidet er godt betalt, sier hun.
Daglig leder Nina Cecilie Solberg er enig.
– Vi tror dette er noe flere ungdommer burde siktet seg inn på. Vi betjener så avanserte maskiner og utstyr, at vi virkelig trenger de flinke ungdommene. Her kan de drive med utvikling av produksjonsteknikk, her kan de drive med dataprogrammering, og her trives folk så godt at de står hele yrkeskarrieren ut, sier bedriftslederen.
Angrer ikke
Espen Portaasen valgte å satse på en yrkesfaglig karriere, og angrer ikke.
Foto: Raymond Dalen / NRKHTS maskinservice har 110 ansatte, og en av dem som valgte å satse på en yrkesfaglig karriere, er Espen Portaasen. Han står foran et stort panel med skjermer og knapper, og har ansvaret for en av de avanserte dreiemaskinene. Nå har han vært i bedriften i ti år, og han angrer ikke.
– Dette er helt perfekt for meg, og jeg synes det er veldig rart at ikke flere velger denne yrkesveien. Jeg har hørt noen si at dette er et lavstatusyrke, men det forstår jeg ikke. Det vi driver med her er både interessant og utfordrende, sier han.
Stort fokus
Statsministeren mener det er viktig at ikke utdanningen blir et en-stopps valg, og at det må bli mulig å komme seg videre etter at man har tatt fagbrev. Fra i år har alle rett til påbyggingsår etter fagbrevet er på plass.
Flere steder er det satt i gang forsøk med et fireårig utdanningsløp, der teori og praksis går hånd i hånd fra første dag. Når studentene er ferdig har de både fagbrev og generell studiekompetanse.
– Det Norge kan konkurrere på fremover er kunnskap, og dyktige faglærte er en av nøklene, derfor kommer vi til å ha stort fokus på dette, sier hun.
Stivbente regler
Bedriften har måttet tilpasse seg, og hente inn utenlands arbeidskraft, men det byr også på utfordringer. Mange av de svenske arbeiderne pendler til Norge.
De jobber i en periode, gjerne 14 dager, så vil de reise hjem til familien en uke. Men norske arbeidsmiljøbestemmelser gjør det vanskelig. Mens de er her vil de gjerne jobbe mye, for å få fri til hjemmeperiodene. Men loven setter klare begrensninger på hvor mye de kan jobbe, og hvor mye overtid de kan ha.
– Vi synes det er fint å ha bestemmelser som beskytter arbeidstakerne, men i noen tilfeller er de for stivbente. Som i dette tilfellet, når arbeidstakerne gjerne vi ha det sånn, og det passer for alle parter, sier Nina Cecilie Solberg.
