Teknologi medvirker til flere ulykker: – Det kjennes ubehagelig

Myndighetene har en nullvisjon i trafikken, altså at ingen skal dø på norske veier. I 2023 ble 118 personer drept i trafikkulykker.

Det er «bare» to flere enn året før, men Statens vegvesen ser likevel en utvikling de ikke liker.

– Selv om vi er omtrent på nivå som i 2022, er tallet høyere enn de vi hadde før pandemien, hvor vi hadde lavere tall. Det kjennes ubehagelig og det bekymrer oss, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet.

Skjerm-utfordringen

Alle 2023-ulykkene er ikke gransket ennå, men Statens vegvesen ser at en stor andel av dem skyldes at sjåføren har vært distrahert av for eksempel mobiltelefonen eller den integrerte skjermen i bilen.

– Vi dybdeanalyserer alle dødsulykker, og på bakgrunn av de erfaringene vet vi at rundt en tredel av dødsulykkene har uoppmerksomhet i en eller annen grad vært en medvirkende faktor til at det gikk galt, sier Ranes.

– Hvor problematisk er det at bilene blir mer og mer teknologisk innrettet?

– Nye og moderne biler har i utgangspunktet høyere innebygget sikkerhet enn eldre biler, men de har også flere digitale systemer. En del av de funksjonene som er flyttet til en berøringsskjerm, gjør at man flytter blikket bort fra veien. Og det er ikke ønskelig.

Statens vegvesen mener det må jobbes mer med hvordan disse funksjonene skal utformes. Kanskje skal ikke alt være på en berøringsskjerm.

– Det kan være en bedre løsning med en knapp du må vri på, eller talestyrte løsninger.

560 døde i 1970

Stortinget vedtok i 2002 den såkalte nullvisjonen, som handlet om at ingen drepte eller hardt skadde i trafikken.

I 1970 døde 560 personer i trafikkulykker på norske veier. De siste åra har antallet ligget rundt 100. Det var litt lavere under pandemien, før grafene har steget igjen de siste par åra.

– Er det mulig å nå nullvisjonsmålet?

– Vi jobber etter nullvisjonen. Det er ikke et mål i tradisjonell forstand, det er en visjon. Det sier noe om et bilde og en ønsket framtid. Det å ha den nullvisjonen gir veldig kraft og retning i trafikksikkerhetsarbeidet, og har vært med på å gjøre at trafikksikkerheten vår er blant de aller beste i verden, sier Ranes.

– Hvorfor går ikke tallene ned?

– Det kan være mange ulike forklaringer på det. Noe av grunnen er at vi i Norge har jobbet systematisk og kunnskapsbasert i mange år. Det betyr at mange av de enkleste og billigste virkemidlene allerede er brukt, og da blir det krevende å ta det neste steget for å komme ytterligere ned mot null.

I Nasjonal transportplan for 2022–2033 er det fastsatt et etappemål for utviklingen, og ambisjonen er at det maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i 2030.

En fotballbane på få sekunder

– Med en gang du må ta blikket bort fra veien for å være sikker på at du treffer på riktig sted på berøringsskjermen, så blir oppmerksomheten et annet sted enn der den skal være. Du skal ikke ta blikket bort i mange sekunder før du har kjørt en strekning på 100 meter, altså nesten en fotballbane.

– Jobber dere noe med hvordan denne utformingen er?

– Når det gjelder regelverket og hvordan bilene utformes, har ikke lille Norge så mye påvirkningskraft. Men det vi kan gjøre her hjemme er at vi kjører oppmerksomhetskampanjer. Å kjøre er det eneste du skal gjøre, når du er trafikant. Har du med en passasjer, er det lurt å la andre stå for behandlingen av det som skjer på skjermen, sier Guro Ranes i Vegvesenet.

Også samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er bekymret over tallene.

– Utviklingen de siste to åra er urovekkende, og den viser at vi fortsatt har en lang vei å gå for å nå målene våre med nullvisjonen. I 2024 må vi intensivere innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet, sier Nygård.