NRK Meny
Normal

Tøffe prioriteringer i fylkeskommunen

Buskerud fylkeskommune står overfor tøffe økonomiske valg etter å ha brukt opp sparepengene sine.

Gol VS

De videregående skolene, som fylkeskommunen eier, kan bli skadelidende, hvis ikke politikerne endrer sine prioriteringer.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK

Det siste årene er det fattet en rekke vedtak som ikke har økonomisk inndekning i Buskerud fylkeskommune. Driftsfondet har gradvis blitt brukt opp. Med andre ord er det snart slutt på sparepengene.

Onsdag behandler fylkesutvalget handlingsplanen for de neste årene. Etter mange år med en tilsynelatende god økonomisk situasjon, skriver fylkesrådmann Georg Smedhus i sin innstilling til politikerne at situasjonen endrer seg raskt.

Han er likevel ikke bekymret for at sparepengene er brukt opp.

– Nå får vi gått gjennom dette før situasjonen oppstår, så jeg er helt sikker på at vi klarer å forebygge det på en god måte, sier Smedhus.

For mange gode ønsker

Hvis fylkeskommunen skal opprettholde investeringene på fylkesveger og gjennomføre foreslåtte skoleinvesteringer på Kongsberg og Ringerike, vil fylkeskommunen ifølge Smedhus om fem år gå med 200 millioner kroner i årlig underskudd. Da ser han bort fra eventuelle nye satsinger.

Georg Smedhus

Fylkesrådmann Georg Smedhus er klar på at ingen ansatte vil bli oppsagt med bakgrunn i tøffe økonomiske prioriteringer.

Foto: Olav Juven

– Det har blitt sånn at summen av gode ønsker har blitt noe dyrere enn det man har råd til. Men nå får vi vist hvilket handlingsrom de har, og da er jeg sikker på at politikerne klarer å prioritere etter det, sier Smedhus.

Hvordan har dere havnet i denne situasjonen?

– Det skal ikke jeg spekulere på. Jeg har bare jobbet her siden slutten av august.

Må prioritere annerledes

Selv om Smedhus ikke varsler store kutt i noen tjenestetilbud, vil det med den tøffe økonomiske situasjonen bli endringer i prioriteringene.

– Det kan bety at noen blir skuffet over at ting de hadde ventet på ikke kommer, i alle fall i den formen de hadde sett for seg. Kanskje kan vi dekke de samme behovene på nye måter, sier Smedhus.

Tidligere har det vært vanlig praksis at virksomhetsområder som ikke har brukt opp pengene sine i budsjettåret, har fått beholde midlene inn i neste år.

– Det har ført til at når man sammenligner årsresultatene med de største kommunene, så ser den fylkeskommunale økonomien bedre ut enn den egentlig er, sier Smedhus.

Ingen fare for oppsigelser

Rundt 2000 ansatte jobber i fylkeskommunen. Smedhus antar at flere hundre stillinger må kuttes de neste fem til seks årene, hvis ikke investeringsønskene bremses.

Noen av kuttene kan tas i administrasjonen, men det er de videregående skolene som i så fall blir verst rammet. Det er der flest ansatte i fylkeskommunen jobber.

Til tross for de utfordringene politikerne nå står overfor, mener fylkesrådmannen at de ansatte ikke skal frykte for framtiden.

– Vi er en stor organisasjon. Det er riktig at vi har lagt inn et visst kutt, men det er langt færre enn de som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker. Så folk skal på ingen måte gå rundt og være redde for jobben sin, avslutter Smedhus.