Tapte 35 millioner: – Et slikt år til, så er det spikeren i kista!

– Store deler av avlinga gikk 100 prosent tapt, sier Gjermund Kristoffersen. Han er femte generasjons driver og daglig leder hos Elstøen Gartneri på Røyse i Hole.

Sommeren i år bød først på tørke. Senere kom ekstremværet «Hans» som druknet nesten hele avlingen hans. Det tapte han minimum 35 millioner kroner på. Han frykter at det er enda mer, for ennå har han ikke fått fullstendig oversikt.

– Når vi ser størrelsen på tapet, så er vi usikre på hvordan det skal gå. Det er store kostnader vi skal bære.

Må selge eiendom før ny sesong

Grøntprodusenten er blant landets største. De produserer salat og grønnsaker og leverer til hele Østlandet.

Av tapet på 35 millioner kroner får han dekket 1,8 millioner kroner gjennom den statlige erstatningsordningen. Det betyr at han må dekke resten selv.

Kristoffersen viser fram siste rest av norsk grønnkål som pakkes. I tillegg pakkes importert salat for å holde hjulene i gang gjennom vinteren. Det er viktig at den faste kjernen på 60–70 ansatte har jobb hele året. Men om sommeren jobber det over 250 arbeidere på gården.

Hvert år koster det millioner av kroner for å starte opp grøntsesongen. Frø og utstyr skal kjøpes, arbeidere skal sysselsettes.

For å klare kostnadene til våren må han selge unna en eiendom.

– Skal jeg starte en sesong så koster det 15–17 millioner kroner. Det er penger jeg må hoste opp i året. Vi får et underskudd som er betydelig med et sånt tap, sier han.

Potetene som druknet under ekstremværet

En snau halv time unna ligger Averøen Gård. Den drives av Henrik Basberg. Han dyrker i hovedsak korn og poteter. Ekstremværet «Hans» sørget for 5 millioner kroner i tap på potetene da hele åkeren flommet over.

Heller ikke han får dekket mer enn 1,8 millioner kroner av tapet på potetene.

Med de statlige erstatningsordningene for bøndene etter «Hans» må bonden dekke 30 prosent av tapet selv. Dessuten har den et makstak på 1,8 millioner kroner, uavhengig av hvor stort tapet har vært. Det slår svært dårlig ut for de store matprodusentene.

– Om du er liten eller stor, skal jo ikke ha noe å si. I en naturkatastrofe så bør du få erstattet det du taper. Det kan jo ikke være noe vanskeligere enn det, mener Basberg.

– Hvis man ønsker et landbruk i Norge for fremtiden, så er en nødt til å gjøre det på en annen måte.

Landbruksministeren ber bøndene ha forsikring

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) forteller at erstatningsordningen er ment til å favne bredt, og dermed slår dårlig ut for de store matprodusentene.

Han oppfordrer dem til å sikre seg på en annen måte, altså med å tegne en forsikring.

– Når en har knappe ressurser så skal vi bruke det på å treffe flest mulig bønder for å gi dem sikkerhet. Så er det noen som har bygget seg opp og blitt veldig store. De blir ikke omfattet av den statlige erstatningsordningen.

– De aller største produsentene må nok se til andre måter å sikre avlingen på, eventuelt forsikre den, sier Pollestad

Hvorfor kan ikke bøndene bare få dekket det reelle tapet de har hatt ved denne typen ekstremvær?

– Hverken jeg eller noen andre statsråder, eller noen andre politikere kan bare betale ut penger fordi vi har lyst. Vi må ta hensyn til de ordningene og reglene som vi har.

Mener erstatning er et statlig ansvar

Men problemet er at det ikke finnes noen forsikring for de store produsentene som kan dekke tapet for store avlinger.

Gjensidige Forsikring er den største aktøren på markedet som tilbyr forsikring til bøndene i forbindelse med skade på avlingen.

Hos dem kan bonden forsikre 15 eller 25 prosent av hele avlingen. Likevel vil maks utbetaling med den beste forsikringen kun gi 1 million kroner utbetalt.

Produktsjef hos Gjensidige, Torfinn Jæger, forteller at de var nødt til å stramme inn ordningen etter tørkesommeren 2018. Da hadde de ingen maks utbetaling. Det førte til at selskapet måtte ut med 70 millioner kroner. Våren 2019 ble makstaket på 1 million kroner satt.

Gjensidige mener hovedansvaret for å sikre de store produsentene ligger hos Staten.

– Det bør ikke veltes over på privat forsikring. Det er jo tross alt staten som ønsker selvforsyningsgraden opp, og dette er klimahendelser som ingen kan styre, sier Jæger.

– Alle ser jo hvilken retning det går, det blir våtere og villere klima. Det er ikke noe tvil om at det må en bedre ordning på plass, både på statlig erstatning, men også privat forsikring.

–Men den statlige erstatningsordningen må komme på plass først. Så er det riktig at privat forsikring tilpasser seg den statlige erstatningsordningen. Det må skje i den rekkefølgen.

Må bedre bondens kår

Egil Hoen er nestleder i Norges Bondelag. Han mener bonden må ta for stor risiko på vegne av samfunnet.

Regjeringen har satt som mål at selvforsyningsgraden i Norge skal opp fra 40 prosent til ca. 50 prosent de nærmeste årene.

Hoen mener at bedre erstatningsordninger er avgjørende for å nå målet.

– Vi som matprodusenter lever av og med å forholde oss til klima og klimaendringene hver eneste dag, og vi opplever at det blir tøffere og tøffere, risikoen øker.

– Vi jobber med å forbedre disse ordningene. Det er helt avgjørende for at vi skal opprettholde og øke matproduksjonen i tida som kommer, sier Hoen.

Han forteller at dette vil bli et tema i jordbruksforhandlingene til våren.

Avhengig av et godt klima i 2024

Hos Elstøen Gartneri er Gjermund Kristoffersen enda ikke helt sikker på om, og eventuelt når han får utbetalt 1,8 millioner fra Staten. Og i sett i sammenheng med tapet blir det uansett småpenger.

Han sikter nå mot en ny sesong, men er helt avhengig av klimaet er på hans side i 2024.

– Får jeg et sånt et år til nå, så er det spikeren i kista. Men jeg går på, i håp om at det skal gå bra. Men vi må kunne tørre å snakke om det, og få det på bordet.