– Vi trodde det kanskje bare var litt ekstra pågang fordi ferien var over, men pågangen bare øker, forteller daglig leder for Frelsesarmeens omsorgssenter, Ruth Bente Paulsen.
Hver uke kommer det stadig nye mennesker for å få utlevert poser som inneholder mat butikker donerer til Frelsesarmeen. Paulsen forteller at det er rundt 150 personer som kommer til omsorgssenteret for å få mat. Og bak de fleste står en hel familie som trenger hjelp.
Daglig leder for Frelsesarmeens omsorgssenter, Ruth Bente Paulsen, sier at det skal lite til for å bidra mye.
Foto: Tove Bø / NRK– Vi er litt forskrekket over at så mange nye kommer hit, gjerne fire-fem nye ansikter hver uke. De forteller at en av de voksne har mistet jobben, at begge går på trygd, eller at familien har tenåringer og pengene rett og slett ikke strekker til, sier hun.
En time eller to i uken betyr mye
Pågangen er nå så stor at Frelsesarmeen trenger flere frivillige. Behovet er mellom 6 og 8 ekstra frivillige.
– Vi trenger frivillige som kan hjelpe til med å hente mat fra butikkene et par ganger i uken før klokka åtte, vi trenger folk som kan pakke maten i poser, og vi trenger folk som kan kjøre mat hjem til de som ikke har lyst å komme ned til oss, sier Paulsen.
Det Frelsesarmeen gjerne ønsker seg fra alle som ønsker å bidra, er lysten til å låne brukerne litt tid.
– Spesielt de som helst vil være hjemme, trenger et øre som kan lytte. Å få snakke litt sammen gir dem mye. Det er bare å sende oss en mail om du har en time å låne bort en gang imellom og det er fint om at de som forplikter seg virkelig møter når de sier de kan det også, sier Paulsen.
Bekymret
Paulsen tror flere kommer til Frelsesarmeen fordi det har blitt mer kjent og akseptert, og at flere derfor våger seg innom.
– Tror du folk er klar over at det er såpass mange som sliter i det daglige?
– Jeg tror ikke det altså, for man ser det ikke alltid utenpå. En ting er den klassiske berusede personen på gaten som ikke ser helt ren og pen ut. Men det er pent og pyntelige kledde mennesker som kommer til oss. Fattigdom dreier seg ikke bare om mat, men også det sosiale. De mangler noen å snakke med.
– Men det er jo en bekymring. Vi ser for oss hvordan kan det være, hvordan får de dagliglivet til å gå opp? Hvordan er det å vokse opp i dette hjemmet? Og det bekymrer. Det tar også ganske mye på å høre om de forskjellige livssituasjonene, avslutter Ruth Bente Paulsen.
