– Det har vore mange barrierar. Skikkeleg vanskeleg. For å sleppe å sitte heime med tankar om kva som skjer med landet mitt, med vennene mine og familien, og for å vere ei god mor, så måtte eg gjere noko.
Krystyna Eminian saman med søstera Aida i Kyiv sentrum i januar 2022. Berre nokre veker seinare forlét begge Ukraina på grunn av krigen.
Foto: Maria Kommandantvold / NRKDet seier 34 år gamle Krystyna Eminian.
Ho kom til Noreg saman med sonen sin på fem år, berre nokre få dagar før krigen i heimlandet braut ut.
Og ho ville komme seg fort ut i jobb da ho kom til Noreg.
Språket var ein brems
40 prosent av ukrainarane som kom til Noreg for tre år sidan, er i dag i jobb. Det viser nye tal frå Nav.
I Buskerud er 44 prosent av ukrainarane i jobb. Fylket toppar statistikken, saman med Troms og Nordland.
I dag har nesten 80.000 ukrainarar mellombels kollektivt vern her i landet, og nyleg vedtok regjeringa å forlenge perioden med eit fjerde år.
Eit slikt vern gir ikkje grunnlag for permanent opphald, men gir dei rett til å jobbe i Noreg.
Og det har vore målet til regjeringa heile tida; at dei skal raskt ut i jobb.
Men språket var ein brems for Krystyna i byrjinga.
I tre månader har Krystyna jobba som karriererettleiar; ein jobb ho stortrivst i.
Foto: Maria Kommandantvold / NRK
Jobbar hardt for å lære seg norsk
Stine Myrholm Andersen er fagrettleiar for flyktningar hos Nav i Drammen.
Foto: Maria Kommandantvold / NRK– Språkkravet hos mange arbeidsgivarar gjer at det er nokre avgrensingar for å få jobb.
Det seier Stine Myrholm Andersen. Ho jobbar som rettleiar for flyktningar hos Nav i Drammen.
– Det er heilt avgjerande at ein har eit tilstrekkeleg norsk språk for å kunne bli tilsett, forklarer ho.
Krav om gode norskkunnskapar
Sidan Krystyna er utdanna sjukepleiar, jobba ho i byrjinga i heimetenesta i Drammen. Ho tok òg vakter på sjukehuset.
Men for at Krystyna skulle å ein fast jobb i helsevesenet i Noreg, må ho kunne norsk på det som blir kalla B2-nivå.
Denne prøva bestod ho i mars 2023. Men sjukepleiarutdanninga frå Ukraina blei ikkje godkjent her i landet.
Stine Myrholm Andersen og Mehmet Safak seier Nav prøver å hjelpe med ein jobb som er relevant for utdannings og tidlegare arbeidserfaring.
Foto: Maria Kommandantvold / NRK
Har tatt lengre tid enn Nav først trudde
Det har ikkje gått fullt så fort å få ukrainarar ut i jobb som Nav først tenkte.
Avdelingsleiar Mehmet Safak hos Nav i Drammen.
Foto: Maria Kommandantvold / NRK– Det tar litt lengre tid enn det vi hadde fått signalisert frå myndigheitene, seier Mehmet Safak som er avdelingsleiar hos Nav i Drammen.
– Vi trudde at når dei hadde ei høgskuleutdanning, så var det berre rett ut i jobb. Men det tar tid, legg han til.
Må avklare forventningane
– Det gjeld å ha avklart forventningane om kva det betyr å komme raskt ut i jobb. Det er kjempeviktig at vi snakkar om at jobb er jobb, og lønte arbeid er det som er det viktigaste, seier Myrholm Andersen i Nav.
Nav prøver å hjelpe til med å finne ein jobb som er relevant i forhold til utdanninga og tidlegare jobb i Ukraina.
– Om ein er tannlege, så er det kanskje mogleg å vere tannsekretær eller jobbe på eit tannlegekontor, fortel ho.
På arbeidsplassen i Drammen festar Ifront ei stjerne for kvar arbeidssøkande som lykkast med å skaffe seg ein jobb.
Foto: Maria Kommandantvold / NRKFornøgd med sitt nye liv
I dag, berre tre år etter at Krystyna kom til Noreg, er ho fornøgd med den nye kvardagen sin i Drammen og ho er ikkje så sikker på at ho vil tilbake til Ukraina.
– Eg skulle gjerne det, dersom det kjem ei god jobbmoglegheit. Men samtidig så har eg barn som trivst her. Og eg har fått ein kjærast her, fortel ho.