Millionunderskot i Øvre Eiker: – Mykje hardt arbeid som ligg framfor oss

– Sjølv om vi står overfor store økonomiske utfordringar, er det framleis mykje å gle seg over og vere stolt av i kommunen vår. Det er samtidig mykje hardt arbeid som ligg framfor oss.

Det seier kommunedirektør i Øvre Eiker, Susanne Vist.

I 2024 fekk kommunen, inkludert eigedomsføretaket, eit negativt netto driftsresultat på 47,9 millionar kroner. Utan eigedomsføretaket var underskotet på 49 millionar kroner.

Det melder kommunen i ei pressemelding tysdag ettermiddag.

I oktober i fjor melde kommunen at dei er i ein svært krevjande økonomisk situasjon, og at rekna med å gå 80 millionar kroner i minus i 2024.

Trass i ekstraordinære inntekter frå staten og ekstraordinære utbyttar mot slutten av året, er kommunen framleis i ein krevjande økonomisk situasjon der inntektene ikkje held tritt med kostnadene, heiter det i presseskrivet.

Høgare utgifter innan helse, velferd og oppvekst og dessutan «historisk låge skatteinntekter», blir peika på som hovudårsaka til underskotet.

Meirforbruket innan helse og velferd kjem blant anna stadig av aukande kostnader til heimetenester og sosialhjelp. I oppvekstsektoren er det spesielt barnevernstenesta som overskrid budsjettramma.

Tenestene i helse og velferd og oppvekst utgjer hovudtyngda av driftsbudsjettet til kommunen.

– Det er veldig viktig at vi lykkast med dette arbeidet

Kommunestyret seier dei har vedtatt fleire sparetiltak og eit omfattande omstillingsprosjekt for å betre økonomien.

– Det er veldig viktig at vi lykkast med dette arbeidet, understrekar kommunedirektør Vist, og legg til:

– Vi jobbar alltid for å oppfylle kravet i lova og levere tenester som både er forsvarlege og har rett kvalitet. Det er likevel svært krevjande å både oppfylle alle lovkrav og halde oppe ein sunn økonomi.

Vist seier ho er klar over at gjelda til Øvre Eiker kommune vil auke mykje.

Likevel vil ho påpeike at Øvre Eiker er ein vekstkommune, og at prognosar viser at kommunen vil fortsette å vekse i åra som kjem.

Lånegjelda kjem av investeringar i sosial infrastruktur, som skolar, og samfunnskritisk teknisk infrastruktur, som reinseanlegg – og blir karakterisert som «investeringar som er viktige for å oppfylle lovpålagde oppgåver og utvikle kommunen».

– For å klare oppdraget og etter kvart oppnå driftsresultat som ligg mykje nærare det som blir rekna som sunn økonomi for kommunar, er vi avhengige av å jobbe saman. Både vi som er tilsette, og kommunestyret, avsluttar Vist.