Må diskutere erstatningsplikt ved skredulykker

Store ressurser settes inn når det går et snøskred. Redningshelikoptre, ambulansepersonell, politi og frivillige kalles inn, for å forsøke å redde personer som kan være i skredet.

Ingen har full oversikt over kostnadene, men summene er store.

– Ofte kan flere helikoptre være i drift, og det er mye mannskap fra de profesjonelle aktørene og oss frivillige, så det er ekstremt store summer ute og går, sier korpsleder Erling Torkelsgard i Gol og Hemsedal Røde Kors hjelpekorps.

I vinter har det vært mange redningsaksjoner i Hemsedal. På torsdag ble ni isklatrere hentet ut med helikopter, etter et snøskred ved Bjøbergnuten.

Tre personer har omkommet i snøskred i den populære skibygda i vinter. Stadig oftere tar folk sjanser og utfordrer de ekstreme naturkreftene.

– Vi har kort tid å handle på for å redde de som ligger i skredet, så da er det full utrykning på alle kanter, sier Torkelsgard.

Diskuterer oftere erstatningsansvar

Korpslederen i Røde Kors forteller at det i enkelte ekstreme tilfeller har blitt vurdert å kreve erstatning fra de som har forårsaket et skred. Men det er opp til politikerne om det skal innføres en generell erstatningsplikt.

– Vi forholder oss til redningstjenesten sånn den er organisert i dag, hvor det offentlige finansierer dette. Men nå som vi har flere ressurskrevende hendelser, blir det oftere diskutert om det må innføres et erstatningsansvar for de som utløser en redningsaksjon, sier Torkelsgard.

Grunnlag for erstatningsplikt

Lensmannen i Hemsedal synes det er skremmende med alle ulykkene i skibygda i vinter. Politiet har vært med på alle redningsaksjonene, men de er bare en liten del av det store apparatet som settes inn ved en skredulykke.

– Eksakt hvor mye det koster, vet jeg ikke. Men mange etater og frivillige organisasjoner deltar i slike aksjoner, så det er dyrt for samfunnet, sier lensmann Arve Bjerke.

Lensmannen mener de som driver ekstremsport, utsetter redningsmannskapene for fare. Han tror ekstremsportutøverne ville vært mer forsiktige, hvis de selv måtte betale for redningsaksjonene.

– Når folk opptrår uaktsomt og kjører i områder der de har fått beskjed om at det er usikkert, så er det grunnlag for å vurdere om de skal få regninga for redningsaksjonen, sier Bjerke.

Følger med på utviklingen

Stortingsrepresentant Anders B. Werp (H) fra Buskerud er medlem av justiskomiteen. Han mener det må tas en diskusjon på om de som utløser et skred, skal ansvarliggjøres. Men tiden er ikke inne ennå, til tross for de tre skredene med dødelig utfall i Hemsedal.

– Dette må vi se an. Hvis vi innfører en generell erstatningsplikt, risikerer vi å ta fra mange mennesker muligheten til et aktivt friluftsliv, av frykt for at de skal bli erstatningsansvarlige, sier Werp.

Allikevel mener Werp det går en grense for hvor mange redningsaksjoner utløst av ekstremsport vi kan ha, før det gjøres noe. Men denne grensen er ikke nådd enda.

– Vi må se hvordan dette utvikler seg. Hvis det er en markant og varig utvikling, og uansvarlig og uforsvarlig friluftsliv brer om seg, da må vi ta diskusjonen om erstatningsplikt, sier Werp.

– Tre dødsulykker i Hemsedal er ikke nok?

– Det er alt for mange, men nasjonalt sett må vi se det store bildet også, avslutter Werp.