Unikt prosjekt i barnevernet: Må tåle å bli «møkkete på henda»

Snaut 50.000 barn får tiltak fra barnevernet, viser tall fra SSB. Det har vært en nedgang de siste åra, men tallet er fortsatt høyt.

I 18 prosent av tilfellene har barnevernstjenesten overtatt omsorgsansvaret. Et inngripende tiltak, som bare skal brukes når det er strengt nødvendig. Et nytt prosjekt har som mål at tiltakene skal være minst mulig inngripende.

– For meg har det vært helt nødvendig. Jeg hadde ikke stått her jeg står i dag uten dem, og kommet meg ut av situasjonen min, hvis det ikke hadde vært for familiepartner, sier «Ida».

Kom seg på skolen igjen

NRK møter henne hjemme i Øvre Eiker i Buskerud. Det er ryddig og rent hjemme hos «Ida», som har to små barn. Etter et samlivsbrudd ble hun alene med ungene, uten noe nettverk i kommunen.

Barnevernet ble involvert, og hun ble en del av forsøksprosjektet Øvre Eiker og Lillehammer har sammen med SOS-barnebyer. Målet til «Familiepartner» er å gjøre foreldrene i stand til å håndtere rollen selv, sånn at det ikke er nødvendig med andre tiltak.

– Først og fremst har denne praktiske hjelpen gjort at jeg har klart å komme meg på skolen, som gjør at jeg kommer meg et skritt videre med tanke på jobb og økonomi. Det er helt essensielt for å kunne ha en god hverdag, og ikke være bekymret med tanke på framtida. Ikke minst med tanke på barna, sier «Ida».

En av familiepartnerene som jobber med «Ida» forteller om et vidt spekter av arbeidsoppgaver.

– Det handler om alt fra bistand til økonomihåndtering, hjelp til å rydde og vaske, og generelt sett lage struktur i et hjem. Og så har vi noen kontorsamtaler, hvor det er tradisjonell veiledning, for å styrke foreldreferdighetene, sier Laila Johannessen.

Fra avmakt til allierte

Barn og ungdom under 18 år har krav på omsorg og rett til en trygg oppvekst. Det er i første rekke foreldrenes ansvar. Når foreldrene i kortere eller lengre perioder ikke greier å ivareta dette ansvaret, skal barnevernet hjelpe, skriver Bufdir i ansvarsbeskrivelsen.

Mange familier opplever barnevernet som en trussel, framfor en hjelp, ifølge «Ida».

– For meg var det en følelse av avmakt, da jeg kom inn under barnevernstjenesten. Som å være på tiltalebenken. Men så gikk det fra det til å føle at jeg faktisk fikk noen allierte, hvor vi står sammen og skal løse og nøste opp i problemstillingene, sier hun.

For henne har det vært snakk om praktisk hjelp i hverdagen og pedagogiske samtaler om foreldrerollen. «Ida» lovpriser tiltaket.

– Det har betydd mye, og det har bidratt til at jeg har fått opp selvfølelsen min og trua på at jeg er en god mor.

Blir «møkkete på henda»

Så langt har ca 35 familier i Lillehammer og Øvre Eiker fått hjelp av familiepartnerprosjektet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil at barnevernet over hele landet skal lære av prosjektet.

– Dette er en måte å arbeide på som, for meg, synes å være veldig bra. Jeg ønsker at dette kan komme ut til flere kommuner og kan bli en måte barnevernstjenesten over hele Norge jobber på.

En såkalt familiepartner jobber med sårbare familier hvor det ofte har kommet flere bekymringsmeldinger og det er fare for omsorgsovertakelse av barna. I motsetning til en vanlig barnevernsrådgiver, foregår de fleste møtene med familiepartneren hjemme hos familien selv.

Thomas Kolbjørnsen jobber som familiepartner i Øvre Eiker, og har tidligere erfaring fra «vanlig» barnevernsarbeid. Han sier det handler om å ikke være redd for å bli litt «møkkete på henda».

– Hva er den største forskjellen?

– Mye er likt, men vi er mye hjemme hos dem, og tettere på. Vi jobber både miljøterapeutisk og driver med familieviledning. Vi er dessuten to som jobber tett på familiene. Det er også tidsavgrenset, hvor vi har et tydelig mål vi jobber mot. Det er godt, gammeldags sosialt arbeid. Være ute og kjenne det på kroppen, sier Kolbjørnsen.

Trenger statlige midler

Prosjektleder i SOS-barnebyer, Bente Jørgensen, sier at inspirasjonen kom fra Finland, og at de brukte litt tid på å tilpasse prosjektet norske forhold.

– Vi har sett det er for få helhetlige hjelpetiltak i barnevernstjenesten, som kommer inn tidlig og som det også forskes på. Foreløpig ser vi at det funker veldig bra, sier Jørgensen.

Nå håper hun på statlig finansiering, slik at prosjektet kan rulles ut i enda flere kommuner.

SOS-barnebyer leder prosjektet, som mottar økonomisk støtte fra både det offentlige og private aktører.

– Dette prosjektet gir en retning for hvordan vi kan utvikle de øvrige tjenestene våre også. Jeg har veldig trua på modellen og at vi kan bruke disse erfaringene videre, så får vi komme tilbake til formen på det, sier Øvre Eiker-ordfører Adrian Tollefsen (H).