Dugnadsånden råder på Utøya

22. juli er det fire år siden det grusomme skjedde på Utøya. I årene etterpå har diskusjonene vært mange og lange om hva og hvordan øya skal brukes i fremtiden.

Konkurransen om utformingen av minnestedet på Utøya ble avgjort 28. november 2014. Minnestedet utarbeides av 3RW arkitekter i samarbeid med økolog Christian Mong og forsker Joseph Chipperfield.

Og det er der, på nordenden av øya, der minnestedet skal være, vi finner dugnadsgjengen denne lørdagen i juni.

– Humor er viktig

De er høylytte og latteren runger i skogkanten. De er i ferd med å legge på plass store skifersteiner. Når minnestedet er ferdig skal det være en stor, samlende sirkel med lys, blomster og navnene til de 69 som aldri vil komme tilbake.

– Vi er nødt til å le, hvis ikke kommer vi oss ikke videre. Og det å ha humor blant alle disse gode vennene som er her, det er viktig, sier Kolbein Fridtun.

Han er med i dugnadsgjengen som jobber for minnestedet på Utøya. Han mistet datteren Hanne Kristine på Utøya.

– Det er spesielt å være her. Det rører seg litt innabords, men jeg tror det er godt å være her, å få lov til å gjøre noe.

– Han skal ikke få vinne

Dugnadsgjengen diskuterer og gestikulerer. Dugnadsånden er merkbar på Utøya.

– Og det handler om en dyp sterk følelse av at den drittsekken skal ikke få vinne, han skal ikke få det som han vil, sier Anne Marit Godal, som også har møtt opp for å gjøre en innsats på dugnaden denne lørdagen i juni.

I tillegg til minnestedet, står et stort nytt bygg snart klart. Der skal det være møterom, kjøkken, peisestue og en stor konferansesal. Kafébygget er bevart og skal være et læringssenter, samt et minnesmerke for de mange som mistet livet.