Hopp til innhold

– Nettrollene er i mindretall

I forbindelse med den siste tidens flyktningkrise, fylles kommentarfeltene på sosiale medier av hatmeldinger. Kommentarene fra dem som ofte kalles nettroll, vekker sterke reaksjoner.

PC med Facebook

En del av de meningene og holdningene som kommer frem i kommentarfeltene på sosiale medier, er ikke alltid godt gjennomtenkt, mener Jon Peter Wium i Røde Kors.

Foto: Maria Elsness / NRK

Her er noen få av kommentarene som har kommet på den siste tidens saker om de syriske flyktningene.

– Hva med våre uteliggere, får de tak over hodet før vinteren setter inn?

– Altfor mange har sluppet inn i verdens NAV-kontor.

– Nå må disse muslimene slutte å forvente gull og grønne skoger.

– Nå må invasjonen av Norge stoppe. Det skal ikke mange flere til for at de skal kunne opprette et rent islamistparti.

– Svake grupper settes opp mot hverandre

Jon Peter Wium, Drammen Røde Kors

Jon Peter Wium, daglig leder i Drammen Røde Kors.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Daglig leder i Drammen Røde Kors, Jon Peter Wium, er ikke overrasket over kommentarene fra dem som ofte omtales som nettroll.

– Det er en del mennesker som drar litt for raske slutninger og avslører mangel på kunnskap. Noen kommer med saklige innlegg, men så er det de som mener at har man en ren bukse på seg, kan man umulig være flyktning, sier Wium.

Han mener det er litt for enkelt å sette svake grupper opp mot hverandre.

– Vi har mangler i eldreomsorgen og mangler i rusomsorgen. Når folk da ser at vi skal bruke flere hundre millioner kroner på flyktninger, så spør de seg hvorfor. Men vi har internasjonale forpliktelser og må hjelpe også utenfor våre egne landegrenser, mener Wium.

Ønsker heller at folk engasjerer seg

– I stedet for å komme med sleivete kommentarer, kan du heller engasjere deg, sier Wium.

– Må vi akseptere at en del mennesker har disse holdningene?

– Ja, det tror jeg ikke vi kommer unna. Fordi vi lever i et samfunn som ikke knebler meninger, vil slike holdinger komme til uttrykk. Jeg tror likevel at disse holdningene representerer mindretallet i Norge. Flertallet ønsker å hjelpe. Bare siden august har Røde Kors fått over 100 nye frivillige, sier Wium.

Svarer selv på kommentarene

Lise Christoffersen

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) fra Drammen.

Foto: Morten W. Røkeberg

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen har den siste uken vært i Strasbourg der hun har deltatt i flyktningdebatten i Europarådet. Hun har også vært om bord på det norske skipet Siem Pilot som er i Middelhavet for å bistå flyktningene. Christoffersen er selv aktiv på sosiale medier og har opplevd å ha fått kommentarer på saker hun har lagt ut.

– Blant annet mente noen at nå kommer lykkejegerne til Norge, og at de får større pensjon enn folk som har jobbet et langt liv. Slike kommentarer er basert på faktafeil. Jeg kjenner til pensjonsordningene og vet at det ikke stemmer, sier Christoffersen.

– Skal man svare på slike kommentarer?

– Ja, jeg synes det. Jeg gjør det noen ganger når det er snakk om faktafeil.

– Vi er alle avhengige av hverandre. Det kan like godt være oss som er i krise neste gang, sier Christoffersen.

– Opprettholder myter om folk

Harald Bryne

Fungerende biskop i Tunsberg, Harald Bryne.

Foto: Helge Helgheim / NRK

Fungerende biskop i Tunsberg, Harald Bryne, liker ikke en del av kommentarene han leser.

– Hvis noen er i nød, går man ikke forbi. Man kan ikke snakke om at andre har det verre når noen har det vanskelig. Slike kommentarer kan være med på å opprettholde myter om andre mennesker. Flyktningene kommer fra svært krevende forhold, og de trenger mennesker som viser dem kjærlighet. Det er vi forpliktet til som medmennesker, sier Bryne.

Flere nyheter fra NRK Buskerud