7 av 10 er uenige i skolenedleggelser i Drammen: – Kan ikke skjønne det

– Den minste skolen med de minste ressursene: «la oss ta den». Det oppleves feigt og urettferdig, sier May Linn Småge, FAU-leder ved Rødskog skole – per nå den eneste skolen i Drammen som står i fare for å bli nedlagt.

Drammen kommune må spare 150 millioner kroner i 2025.

Et synkende antall elever i grunnskolen, betyr mindre støtte fra staten, noe som bidrar til å sette kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon.

Å legge ned skoler for å løfte Drammen opp av pengekrisen, har vært ett av forslagene.

Vi har spurt hva folk i Drammen mener.

Undersøkelsen er gjort av Norstat på oppdrag av Drammens Tidende og NRK. Totalt er 509 personer i Drammen blitt spurt.

Spørsmålet var: «Mener du det er riktig å legge ned skoler for å løse Drammen kommunes økonomiske problemer?»

Totalt svarte 70 prosent nei. Her var kvinnene i overvekt, med 78 prosent mot mennenes 63.

9 prosent svarte «vet ikke».

252 menn og 257 kvinner ble spurt.

– Overfører en kostnad til beboerne

Gruppeleder for Drammen Arbeiderparti, Mads Hilden, er på ingen måte overrasket over tallene som presenteres for ham.

– Det bekrefter inntrykket vi sitter igjen med etter at vi har vært ute og pratet med folk i Drammen. At de ser en helhet og den samfunnsmessige effekten og verdien som skolen har.

Til tross for undersøkelsen har politikerne og flertallet i kommunestyret gått en annen vei, og gjort et annet vedtak,

– Betyr det, slik du ser det, at politikerne i Drammen er i utakt med befolkningen?

– Det er de nok. Man har kanskje, i posisjon, blitt litt fanget av å kun se på det ene budsjettet isolert, og glemme helheten. Det er tydelig at vi nå overfører en kostnad ut til beboerne, særlig i Rødskogområdet, som mister skolen sin, sier Hilden.

– En vanskelig sak

Kristin Surlien, gruppeleder i Høyre, blir heller ikke overrasket over tallene som presenteres for henne.

–Vi er jo midt i en prosess nå med et voldsomt engasjement. Et engasjement som jeg er veldig glad for at Drammens innbyggere viser.

– Er politikerne i takt med befolkningen når svarene er 70-20?

– Jeg skjønner spørsmålet. Jeg tror vi må se at dette er en meningsmåling gjort nå, mens vi er midt oppe i en vanskelig sak som folk bryr seg om. Vi politikere er valgt inn for å ta noen avgjørelser og grep i kommunen. Skole er én av dem. Men det rokker ved folks hverdag. Så at dette tallet er så høyt, det overrasker meg ikke.

At innbyggerne svarer så tydelig, sier Surlien at «det er noe de tar med seg videre».

– Drammen er i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi ser på innsparing på mange områder, hvor skolestruktur er én av dem. Helse, omsorg, oppvekst og utdanning er de store områdene hvor det er penger å hente i Drammen. Et enstemmig kommunestyre har flere ganger vedtatt at vi skal se på skolestrukturen. Men jeg har veldig forståelse for at det vekker store følelser.

Hva tenker drammenserne om svarene i spørreundersøkelsen?

Vil ikke gå for eiendomsskatt

323 av landets 357 kommuner har innført eiendomsskatt. Drammen er blant de 34 som ikke har gjort det.

I kommuner som har eiendomsskatt på bolig, betaler innbyggerne i snitt 3713 kroner i året.

– Veldig interessant slik vi ser fordelingen her nå, begynner Mads Hilden, og fortsetter:

– Vi ser at en mindre andel er villig til å betale eiendomsskatt, bare for å hindre nedleggelse av skoler. Ut fra det så leser jeg at det må komme noe mer ut av eiendomsskatten. Det må komme innhold, kvalitet og noen tilleggstjenester hvis man skal være villig til å betale det.

På spørsmål om han likevel er overrasket over at så mange faktisk kan være interessert i å betale eiendomsskatt, svarer Aps gruppeleder:

– En interessant utvikling. Vi ser andre tall her enn ved tidligere undersøkelser. Det må bety at man har fått en form for oppvåkning gjennom skolestruktursaken om kommuneøkonomier.

Det betyr ikke at Drammen Arbeiderparti vil gå for eiendomsskatt i neste periode.

– Nei, jeg skal ikke forskuttere noe der. Jeg forholder meg til programmet vi er valgt inn på nå, som sier nei til eiendomsskatt.

Høyres Kristin Surlien sier at eiendomsskatt ikke nødvendigvis er løsningen på problemet.

– Og at eiendomsskatt ikke er penger som ligger i en hemmelig kiste et sted. Det er faktisk noen som må betale de pengene. Høyre har gått til valg på å være garantisten mot eiendomsskatt, og det står vi på fortsatt. Og at vi ikke skal sende regningen til innbyggerne for å slippe å ta vanskelige valg.

Mener politikerne har tatt et feigt valg

FAU-leder ved Rødskog skole, May Linn Småge, tar en kikk på spørreundersøkelsen og sier hun trodde det var langt flere som ønsket å bevare skolene.

– Med det massive engasjementet som har vært, så kan jeg ikke skjønne at det bare er sju av ti som mener det.

– Men denne kampen er langt fra tapt, vi kjemper på videre. Aksjonsgruppa er i gang. Jeg håper at politikerne tar til fornuft når de får alle høringssvarene, og at de velger riktig i februar, avslutter hun.